I dag bjudar jag på en aldri så liten reality check (som kanskje kan være til inspirasjon for flere)
Utdaterte titler
I sju år jobba jeg som freelancer, eller “selvstendig næringsdrivende”, som det så fint kalles. Sammen med min gode venn Hallvar Bugge Johnsen, i selskapet som vi kalte Hyggelaget. Den dag i dag er det mye av identiteten min som ligger i det å “drive en egen sjappe”, men om jeg skal være ærlig med meg sjøl så er jeg jo ikke en freelancer lenger. Utenom noen samtalekort her og der så er det jo ytterst få produkter eller tjenester jeg selger i løpet av et år.
Og det får meg inn på noe som Derek Sivers har snakka om, nettopp at noen av titlene vi gir vårs sjøl også går ut på dato, med mindre du er “aktivt uttøvende” foråsirresånn.
Hvis du spilte fotball da du var 15 år gammel så kan du ikke lenger påstå at du fremdeles er en fotballspiller. Det har du vært. På samme måte så har jeg vært en fotograf. En filmskaper. En freelancer. Nå derimot er jeg en designer. Kanskje en skribent av noe slag? I ny og ne kan jeg også være en foredragsholder. Uansett tror jeg det er sunt å tenke over hvilke titler du har et aktivt forhold til, og hvilke titler det kan mer være befriende å pensjonere, og snakke om i fortid.
Derek Sivers sier det i grunn veldig fint sjøl:
If you realize that your previous identity is expiring, you have the choice then of either admitting, I was an entrepreneur, I was a musician, or if you don’t want it to expire, well, then you need to do something about it and then go actively be a good friend, not just keep calling yourself a good friend or go actively be an entrepreneur if you want to keep calling yourself that.
Befrielsen av å legge noe bak seg
Fordelen med å legge en tittel bak seg er at det også kan frigjøre mental kapasitet til noe annet. Det trenger ikke være så stort som en yrkestittel, men også noe mindre som en hobby du driver med. Som pianospilling f. eks, det var noe som måtte vike for min del da jeg prøvde å lære mer om det å kode.
For personlig liker jeg å dykke dypt i ett tema om gangen. Og jeg kjenner meg sjøl godt nok til å vite at jeg ikke klarer å vedlikeholde flere fascinasjoner samtidig. Derfor har jeg slått meg til ro med at når jeg starter med noe nytt så legger jeg også noe annet bak meg. Eller jeg legger det på hylla i det minste. På den måten skaper jeg plass i livet mitt for nye opplevelser og ny kunnskap.
Det er som forskjellen mellom å si ja og nei. Det er så altfor lett å si ja til nye ting. Nye forslag, nye tiltak, nye ting å prøve. Når du sier nei derimot så er det som at du sier til deg sjøl, “Nei takk, jeg vil prioritere noe annet”. Selv om du ikke veit hva noe annet er, men når det dukker opp så er du klar.
Bonus
Anbefaler forresten å komplimentere de tankene her med hva som er essensielt, hvor jeg har sammenligna noen kloke ord fra Dieter Rams og “Den lille prinsen”, skrevet av Antoine de Saint-Exupéry.
Men hva med deg? Er det noe du kan avslutte? Noen titler som kanskje har gått ut på dato uten at du har tenkt over det?
Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker, enten om det er ved å svare på denne eposten, eller diskutere det åpent på Discorden. Før jeg runder av riktignok er det et par gleder jeg har lyst til å dele.