Det å skrive kortfatta er noe jeg virkelig beundrer. Som du kanskje har lagt merke til har jeg lettere for å skrive langt enn kort. Så det er et sitat jeg trekker fram jevnt og trutt for å beskrive den følelsen:
If I had more time, I would have written a shorter letter
Opprinnelsen
Første gangen det sitatet blir nevnt er i 1657, fra den franske filosofen og matematikeren, Blaise Pascal, i noe som heter “Lettres Provinciales”. Der oversettes setningen fra fransk til å bli:
“I have made this longer than usual because I have not had time to make it shorter.”
Nå er jo ikke jeg fremmed fra å ta et dypdykk i hvor ord og i sitater kommer fra, så du kan tro jeg storkoste meg da jeg researcha opprinnelsen til det sitatet! For det viser seg at det er mange som krediteres til å ha sagt nettopp de ordene. Ingen ringere enn Mark Twain i 1871, Henry David Thoreau (som skreiv Walden), Benjamin Franklin, og John Locke, for å nevne noen.
Eksempler på tidligere bruk
Personlig likte jeg veldig godt det Thoreau sa, da han skreiv et brev til en venn:
Not that the story need be long, but it will take a long while to make it short.
Mark Twain derimot krydra det med mer formell swag, i enda et brev til en venn, som virker som det mest vanlige formatet på den tida:
You’ll have to excuse my lengthiness—the reason I dread writing letters is because I am so apt to get to slinging wisdom & forget to let up. Thus much precious time is lost.
”Slinging wisdom” du liksom! Hå! Det er en karslig ting å si.
Uansett. Om du vil dykke enda dypere, og lese flere eksempler og hvordan sitatet utvikler seg over tida, så anbefaler jeg å lese videre hos Knowyourmeme og Quote Investigator.
Hvordan det er relevant for daglig skriving
Skriveprosessen har riktignok flere faser, som krever ganske ulike sinnstilstander. I blant må du tenke veldig åpent, og utforske, og andre ganger må du være mer kritisk, og heller komme til poenget. Det oppsummerer også hvordan man i stor grad jobber med design, gjennom det som kalles Double Diamond-prosessen.
De ulike fasene i skriveprosessen kan jeg utdype mer om en annen gang, men i dag vil jeg heller fokusere på hvordan det å skrive kortfatta er spesielt relevant for Zettelkasten-metoden, og å vedlikeholde et notatsystem.
Notater som miniatyriske byggeklosser
Da jeg introduserte Zettelkasten-metoden tidligere, i en introduksjon til Zettelkasten, nevnte jeg også konseptet om “Atomic notes”, som Sönke Ahrens snakker om i boka How to Take Smart Notes.
De ulike fasene i skriveprosessen kan jeg utdype mer om en annen gang, men i dag vil jeg heller fokusere på hvordan det å skrive kortfatta er spesielt relevant for Zettelkasten-metoden, og å vedlikeholde et notatsystem.
I motsetning til de lange artiklene mine så burde nemlig notatene våres være så kortfatta som mulig. Derav “atomic”, for å symbolisere at det skal brytes ned til de minste byggeklossene som du kan bryte det ned til.
Niklas Luhmann begrensa lengden gjennom størrelsen på papiret han brukte. Som forøvrig var A6, eller 10.5 x 14.8 cm, for de av dere som lurte. Og nå er jo ikke det en begrensing du nødvendigvis har på dataen. Men!
Dersom du ser at et notat begynner å bli for langt, eller du beveger deg ut i et nytt tema, så vil det være en indikator på at det burde deles opp i flere notater. Og flere notater betyr flere linker, som igjen leder til flere muligheter for at de kan linkes sammen med andre notater.
Sånn sett blir du oppfordra til å komme til poenget, og ikke gå rundt grøten. Dessuten, all skriving, min egen inkludert, har som regel godt av å kortes ned.
På den måten er selve lengden på notatet, og hvordan det er formatert, en stor del av hvor lett det er for deg å finne tilbake det samme innholdet, når du vil ta det i bruk seinere.
Målet her er ikke bare å lage så mange notater som mulig, men heller å øke verdien til det din eksisterende kunnskap. At du kobler det du akkurat har lært til det du kunne fra før av.
Avsluttende ord
Det er vanskelig å skrive kortfatta, men dersom du ser de samme notatene i ny og ne, over lengre tid, vil det være enklere å hakke løs på innholdet, litt etter litt for hver gang. Bare fordi du ser det med “ferske øyne”, som jeg holdt på å si. Ja. Du skjønner vel hva jeg mener. Og derfor er det så viktig med å knytte tankene sine sammen med hverandre, gjennom linking your thinking.