Jeg tror det er på tide å revurdere hvordan vi leser bøker. Spesielt de du leser for å la deg inspirere. De bøkene som gir deg nye tanker. Nye perspektiver, nye måter å se verden på. Kanskje også de bøkene hvor du går aktivt inn for å lære deg noe.
Grunnleggende vurdering
For all del, de fleste av vårs tenker vel ikke lengre enn “Ooh! Den virker spennende!“. Ikke nødvendigvis “Denne skal jeg lese for å utvide horisonten min”. Samtidig vil du nok med god presisjon kunne gjøre den vurderinga før du leser en bok.
Er dette en bok som kan gi meg en ny måte å se ting på? Eller er det en bok jeg kommer til å lese på senga for å slappe av? Det er iallefall de to kategoriene jeg grovt sett grupperer bøker i – ikke-fiksjon, og fiksjon.
Fiksjon – altså romaner og fortellinger – er noe jeg leser for å koble av, for underholdning. Hvor jeg heller vil fordype meg i et univers, og bli med på den reisa. Som f. eks The Watchmaker of Filigree Street, som er en nydelig bok. Hvor det er godt mulig jeg lærer noe av moralen i historien, men jeg går inn med en innstilling om at nå skal jeg hygge meg.
Om det ikke er fiksjon derimot så er jeg mer innstilt for å lære. Enten om det er noe om design, som f. eks Don’t make me think. Eller noe som faller under populærvitenskap eller selvhjelpskategorien, som The Shallows og How to take smart notes. Da leser jeg for å få nye tanker.
Nye tanker
Tenk litt på det der. Hvis du leser for å få nye tanker, trenger du da fullføre hele boka? Eller kan du da hoppe rett til det kapittelet som virker mest spennende for deg og se om noe treffer?
For hvis du leser to sider i midten av en bok og det får deg til å tenke på noe du ikke har tenkt på før, er ikke det alt du vil ha? Såklart kan du lese videre i håp om å få flere aha-opplevelser på veien, men boka har i grunn tjent sitt formål. Den har gjort jobben sin.
Hva er problemet?
Problemet er at vi forholder vårs til alle bøker på samme måte. Vi tar ikke hensyn til hva som er intensjonen. Om du bare vil slappe av og la deg underholde så er det én ting. Om du derimot vil gå inn for å lære noe så er det noe helt annet. Det krever en mer aktiv tilstedeværelse, hvor du må fokusere i større grad. Og det er såklart krevende å konsentrere seg over lang tid. Hva skjer da når intensjonen din er å lese en bok fra start til slutt? Jo, du slutter å lese.
Den følelsen av å “sitte fast” i en bok dreper selve gleden av å lese.
Det er iallefall argumentet mitt, hvis jeg prøver å forsvare hvorfor jeg ikke leser mer – “Jeg holder på å lese et par bøker, men jeg har ikke fått surra meg til å lese dem ferdig.”
Kanskje jeg har lest mellom 20-70 sider av en bok også har det stoppa opp. Samtidig så har jeg den intensjonen om å bli ferdig. Og jeg vil ikke starte på noe nytt før jeg har fullført de bøkene jeg allerede har starta på.
Men.. Hvorfor må jeg egentlig lese ferdig bøkene jeg har begynt på?
Man må jo fullføre det man begynner på
Det er utvilsomt en overhengende følelse av at man må fullføre det man har starta på. Utenom at det er noen god grunn for det. Det er bare en uskreven sannhet, eller en slags forventning fra samfunnet i sin helhet. Samtidig så tviler jeg sterkt på at “samfunnet” bryr seg om hva jeg leser, eller ikke leser. Det er ingen som henger over skulderen din akkurat.
Du veit ikke hva du går glipp av
Ja, hvis du ikke leser boka fra start til slutt så kan du gå glipp av det som var “best”. For all del. Du kan iallefall ikke vite hva du gikk glipp av. Det er helt legitimt. Da er det også verdt å trekke fram et av mine favorittsitater, “Det beste er fienden til det som er bra”.
Kort digresjon, men det ordtaket er også kjent som “Perfect is the enemy of good”. Det krediteres som oftest til Voltaire, og diktet hans “La Begueule – Conte Moral”, men han omtaler det selv som et italiensk ordtak – “il meglio è nemico del bene”. Uansett. Kloke ord!
Poenget mitt er at vi kan ikke la frykten av å glipp av det beste, ved å ikke lese boka fra ende til annen, stå i veien for det som er bra.
Dersom du åpner opp en bok, blar litt rundt, og skummer gjennom overskriftene, er det veldig mulig at du finner noe som er kjempeinteressant. Da må det være lov å lese kun det, og ikke de 291 resterende sidene.
Konklusjon
Jeg vil altså slå et slag for å se på bøker som oppslagsverk. Som kilder til inspirasjon, hvor du kan hente ut én og én tanke her og der. Som du kan åpne på en tilfeldig side for å se om noe fanger deg. Ikke noe som du må lese fra side 1 til 292, for å være 100% sikker på at du har fått deg alt som var verdt å få med seg.
Potensielle fordeler
- Du får mer glede av det du leser
- Sannsynligvis kommer du til å lese mer
- Du får mer ro
Du får mer glede av det du leser fordi du har senka kravene dine til hva du skal oppnå. Målet er ikke lenger å fullføre boka. Målet er heller å lese for å få nye tanker, eller nye kombinasjoner av gamle tanker.
Du kommer til å lese mer fordi det føles lettere. Du får mer mestringsfølelse, fordi du oppnår målet ditt (om å få nye tanker) oftere enn før, og derfor vil det være lettere å komme i gang neste gang du begynner å lese. Fordi du har indirekte sagt til hjernen din at “Dette får vi til.”
Du får mer ro fordi det er bare én ting å forholde seg til. Det føles mer “stille” i hodet når vi klarer å fokusere på én ting, og det er akkurat det du gjør når du leser – du trener opp evnen til å konsentrere på én ting over lengre tid. Akkurat det motsatte av hva som skjer når vi scroller nedover en eller annen algoritme-basert feed. Hvor du bruker en brøkdel av et sekund på å sette deg inn i noe før du hopper videre.
Avslutning
Du endrer ikke hvordan du forholder deg til bøker over natta. Som med mye annet må det nok ligge og marinere over tid, i tillegg til at du må praktisere det. Du må prøve å skumme gjennom en bok, eller lese det ene avsnittet som virker spennende for deg akkurat der og da.
Moralen er: Les det du vil for å få mer glede av å lese i det hele tatt.
Bonustips
Inspirasjonen til det her kom fra et intervju med Naval Ravikant. Hvor det var spesielt to ting som jeg la merke til.
Den ene var hvordan han sammenligna det å lese bøker med måten han leste blogger på – hvor han skummer gjennom et arkiv av innlegg, og ser etter overskrifter eller spesifikke avsnitt som virker spennende. I tillegg til det å sammenligne vanen av å lese med det å trene.
For om du gjør noe aktivt hver eneste dag har det nesten ikke noe å si hva du faktisk gjør. Det at du gjør noe i det hele tatt, på en jevnlig basis er det som betyr noe. Og det samme gjelder hva du leser. Om du leser de “rette tingene” har veldig lite å si så lenge du leser jevnlig. For nysgjerrigheten vil lede deg inn på ulike områder som vil påvirke måten du tenker på.
Just like the best workout for you is the one that you’re excited enough to do everyday, the same way i would say the best books to read (or blogs or twitter or anything with ideas and information and learning).. The best ones to read are the ones that you’re excited about reading all the time.
Det er selve vanen av å lese, og trene, som betyr noe.
Ps. Austin Kleon har også noen fine tanker om hvordan lese mer, hvor han slår et slag for å lese de bøkene du vil lese, og si deg ferdig med de bøkene du bare burde lese.