Hva er mental modeller egentlig?
Mentale modeller er et begrep jeg har hørt om ofte, men aldri helt satt meg inn i. Personlig forstår jeg det som at det er din forståelse av et gitt konsept. At det ikke er noe vanskeligere enn som så, men den teksten her er prosessen av at jeg prøver å forstå det bedre. Og hvis du har noen egne tanker så må du gjerne fyre løs, så kan vi lære mer sammen.
Sånn jeg forstår det så er mentale modeller hvordan du forstår verden rundt deg, og hva du ser for deg. Basert på dine erfaringer, dine forventninger, og hva du veit fra før av. Det er måten du tenker på, eller forklarer noe for deg selv.
Eller sagt på en mer fjong måte:
Det er en representasjon av verden slik individet forstår den, relasjonen mellom dens forskjellige deler og individets egne intuitive persepsjoner av sine handlinger og konsekvensene av disse.
Jeg måtte stjele den linja der fra wikipedia altså, men jeg syns den oppsummerte det fint. For ut fra våre mentale modeller så formes også handlingene våre. Basert på det vi veit, det vi har erfart fra før, det vi har sett andre gjøre, så utfører vi en handling. Deretter får du en tilbakemelding som enten forsterker eller svekker den mentale modellen din.
Det som er spennende er at våre mentale modeller ofte er ulike, siden erfaringene og bakgrunnene våres også er ulike.
Om du forresten vil ha en litt annerledes bok å lese i sommer så kan du dykke ned i boka The Nature of Explanation, fra Kenneth Craik (1943), hvor begrepet mentale modeller angivelig dukka opp for første gang.
Eksempler
Noen mentale modeller er enkle og mer “banale” på en måte. Som for eksempel om vi snakker om en skole så ser du kanskje for deg et klasserom som ligner på de du har vært i før. Kanskje du ser for noen av de typiske rollene, som elever, lærere og rektoren. Sånn sett fungerer mentale modeller som et slags kart i hjernen din som du bruker for å forstå hva som er hvor, hvordan ting henger sammen, og hva som er de “aksepterte reglene” innenfor den situasjonen.
Basert på min mentale modell av en bil så har den 4 hjul, er forholdsvis rektangulær, har plass til 4-6 personer, og jeg kan bruke den til å forflytte meg fra A til B. Eller Å, om jeg vil det. Basert på min mentale modell av hvordan en høflig samtale er så godtar jeg ikke at noen kjefter på meg uten grunn.
Ofte er du ikke klar over din egen mentale modell før det er noe som skurrer. Når noe ikke stemmer overens med det du ser for deg. For du har bygd deg opp et sett med forventninger til en gitt situasjon, basert på tidligere erfaringer. Så lenge ting skjer som forventa så er alt bra, men det er først når det skjer noe uventa at din mentale modell “brytes”. Det er da du innser at du faktisk har en definert måte å tenke på.
Bruk noe gammelt for å lære noe nytt
Om du vil lære deg noe nytt så kan du bruke mentale modeller som en slags snarvei for å komme deg dit du vil. Maggie Appleton beskriver hvordan i denne podcast-episoden, hvor hu sier:
What you’re trying to do is to find a set of neurons in the brain that are already well mapped, and you’re trying to say “I want to take this new thing and map them on to the thing that you are already know”, so it anchors it somewhere.
Because otherwise you’re just free-floating in space, and you’re like “I don’t know what this thing is”, and I don’t know its qualities or properties, but if you can say.. Here’s a thing that already exists in your brain and it has these same particular qualities that we need to understand, we can talk to each other through this, and then you can sort of latch it on.
Ved å hekte ny kunnskap fast til noe du allerede veit så blir det lettere for deg å forstå hvordan noe nytt fungerer. Du gjør det lettere å lære.
I det utdraget snakker hun egentlig om metaforer. Og metaforer brukes vel da som en forlengelse av en mental modell, hvis jeg har forstått riktig. For du kan én ting, og du vil forstå noe nytt. I det du vil forstå noe nytt så må du da finne en mental modell som har egenskaper som er overførbart til det nye konseptet du vil lære deg.
Nå veit jeg ikke med deg, men når det kommer til metaforer så blander jeg det alltid med analogier. Så hva er egentlig forskjellen?
Metafor
En metafor handler om å bruke én ting for å forklare noe annet. Du bruker noe du forstår deg på for å forklare annet som er vanskelig å forklare. Om du snakker med en annen person så ville du typisk brukt noe som dere begge kjenner til.
Om du kjøper samtalekort fra meg f. eks (søk , så “holder du hjulene i gang” på den lille sidegjeskjeften min. Det er en metafor. Det er et språklig bilde som vi bruker for å forklare noe.
Analogi
En analogi er når vi sammenligner to situasjoner eller konsepter basert på kvalitetene eller egenskapene de har. For å trekke fram visse likhetstrekk.
For å vise til et par eksempler vil jeg trekke fram det som blei foreslått av et nytt kunstig intelligens-verktøy jeg leiker meg med nå om dagen, som heter Perplexity:
- “Det er ikke gull alt som glimrer” Dette ordtaket kan brukes som en analogi for å forklare at ikke alt som ser bra ut på overflaten nødvendigvis er verdifullt eller positivt. For eksempel, en vakker og imponerende nettside kan ha dårlig brukervennlighet og funksjonalitet, noe som gjør den mindre verdifull enn den ser ut til å være
- ”Én fugl i hånden er bedre enn ti på taket” Denne analogien kan brukes for å illustrere at det er bedre å ha noe konkret og sikkert enn å jakte på noe usikkert og potensielt mer verdifullt. For eksempel, som en UX-designer, kan det være lurt å fokusere på å forbedre en eksisterende funksjon i et produkt, i stedet for å bruke tid og ressurser på å utvikle en helt ny og usikker funksjon som kanskje ikke gir de ønskede resultatene
Som en kjapp digresjon så syns jeg det er gøy hvordan den tilpasser måten eksemplene forklares på basert på den korte “profilen” jeg har skrivi om meg sjøl. At den pakker det inn til å være relevant for en UX-designer.
Uansett! Basert på de definisjonene der vil jeg si at en metafor er mer anvendelig i form av å lære noe nytt, mens en analogi fungerer bra når du skal formidle mye med få ord. Altså følelsene relatert til en situasjon.
Hvordan jeg selv har brukt metaforer for å lære meg noe nytt
Som et eksempel så merka jeg at det var mye lettere å forstå det grunnleggende konseptet bak det tunge begrepet “nevroplastisitet” da jeg fikk det servert via en metafor.
Om du ser for deg en sti i skogen så har det blitt til en sti fordi det er mange som har gått der fra før. Derfor er det også lett å gå der. Dersom du går utenfor stien derimot så kan du møte på høyt grass, kratt og trær. På sett og vis er det motstand fra naturens side som hindrer deg i å gå akkurat der du vil.
Om du vil lære deg å spille piano for første gang i ditt liv f. eks så vil det føles ganske likt. Du møter på mye motstand fordi du har ikke gjort det før, og du veit ikke hva du skal gjøre, og fingra dine er heller ikke vant til å bevege seg på den måten. Ettersom du har gjør det mange nok ganger derimot så vil du gå opp en slags sti i hjernen din. For når du gjentar en handling eller tanke så blir forbindelsen mellom de nevronene sterkere, og det blir lettere for hjernen å aktivere de forbindelsene. Siden hjernen er “plastisk”, som det kalles, så vil det bli lettere for hver gang du gjør det.
Og vipps! Så har du forstått nevroplastisitet ved å bruke en metafor du allerede er kjent med. I alle fall bittelitt.
Avsluttende ord
Okei, så hva er det som er verdt å ta med seg her.
- Mentale modeller formes ut fra erfaringer, samtaler, og innflytelser, og de er derfor i konstant endring
- De burde utfordres i ny og ne. Fordi selv om din mentale modell “bare er sånn” så er det fremdeles andre måter å se verden på.
Det var bare mine tanker riktignok. Hva med deg? Hva tenker du på når du hører begrepet “mentale modeller”? Hva er din definisjon av det? Og kan du komme på et eksempel hvor din mentale modell ikke stemte overens med det du blei møtt med?