Minimalisme er en form for menneskelig vedlikehold, tror nå jeg. I designverden sies det ofte at godt design er så lite design som mulig. Ordene kommer fra Dieter Rams, som er en tysk industridesigner, og den tankegangen er like relevant for livet sjæl. Han fortsetter sitatet med å si:
Less, but better, because it concentrates on the essential aspects, and the products are not burdened with non-essentials.
La vårs ta en kikk på hvordan det overføres til livet sjæl, og ikke bare produkter.
Færre, men bedre
Vi kan nok oversette den første delen av sitatet til:
Færre (eller mindre), men bedre, fordi man snevrer inn fokuset på de essensielle delene.
Ved å heller prioritere de aktivitetene, de folka, de øyeblikkene i livet ditt som er viktigst for deg vil også hver enkelt dag føles bedre. For du prioriterer det som virkelig betyr noe.
Det er veldig lett å si ja når noen spør deg om noe. Om du vil bli med på noe sosialt selv om du egentlig kunne trengt egentid, om du kan gjøre noen en tjeneste selv om du egentlig har mange ærend du skulle gjort sjøl. Det er derimot vanskeligere å si nei. For da føles det ut som du tar et mer aktivt ståsted. Du prioriterer noe du allerede har på gang foran den nye muligheten som nå dukka opp. Her har forøvrig Derek Sivers noen fine tanker, hvor han forklarer hvordan det å si nei også kan skape plass for de øyeblikka som virkelig engasjerer deg:
When you say no to most things, you leave room in your life to really throw yourself completely into that rare thing that makes you say “HELL YEAH!”
Det kan også relateres til tinga vi har – klærne vi eier, de månedlige abonnementene vi betaler for.
En unødvendig tyngde
Om vi ser tilbake på det sitatet fra Dieter Rams så nevnte han også det her med «Not burdened with non-essentials». Det tolker jeg som at du bærer på en unødvendig vekt. Du tynges ned av ting som ikke nødvendigvis vil gi deg så mye. Sagt på en mer dramatisk måte så kan du fjerne byrden av uviktige eller unødvendige ting i livet ditt, ved å skrelle vekk det som ikke er essensielt. Den “byrden” kan ofte oppleves som uro i topplokket.
Følelsen av kaos
Når du har følelsen av at det er kaos i hodet hjelper det som regel å rydde rundt seg. For om du vil ha mer klarhet i tankene dine hjelper det ikke å ha klær liggende rundt omkring, et glass eller to som du ikke har satt inn i oppvaskmaskina, og et tørkestativ med klær som strengt talt var tørkt for tre dager siden. La vårs bare være ærlige på det.
Men kanskje det ikke holder å bare rydde det bort, kanskje du bare eier for mange ting generelt? Eller at du har for mange forpliktelser i livet ditt. At det er helheten som blåser seg opp, og gir mindre rom til de tinga som faktisk er viktige for deg.
Hva med digitale ting? Hvordan rydder vi der? For hvis du kan få mer mentalt overskudd av å rydde rundt deg – og kanskje også kvitte deg med noe av tingene du ikke har behov for – kan vi ikke gjøre det i våre digitale liv og?
Hvilke tilsvarende eksempler tenker du at vi har i de digitale livene våres?
Gjerne send meg en mail om du har noen gode eksempler, for den tanken her er fremdeles ganske fersk for min egen del, så jeg vil gjerne høre hva du tenker og.
Eksempler på digitalt kaos
Sånn jeg ser det kan det være:
- En haug av filer som har vært midlertidig lagra på “skrivebordet” såpass lenge at du har lagd en egen mappe på skrivebordet som heter
Skrivebord - Følelsen av å ikke ha kontroll på hvilke tjenester du abonnerer på
- Jeg veit det er flere enn meg der ute som har betalt flere måneder med et abonnement som du trodde du hadde kansellert for lenge sida
- At du ikke veit hvordan du skal finne det du leiter etter (enten om det er bilder fra et familieselskap i 2012, eller den rapporten du skreiv på jobb i forrige uke)
Hva som er essensielt
Hvordan fokuserer vi da på “the essential aspects”, som Dieter Rams kaller det? Neimen veit jeg, men jeg har lyst til å illustrere det med en barnebok som heter “Den lille prinsen”, skrevet av Antoine de Saint-Exupéry, som seinere har blitt til en film som er helt fantastisk, spør du meg.
Et av de underliggende temaene i filmen handler om hva som er essensielt i livet, og hva som ikke er det. Der legges det vekt på at det som fyller livet med mening og glede er det som ikke nødvendigvis kan måles, som ikke synes, og som er vanskelig å beskrive. Som øyeblikkene du har delt med folk du er glad i. Som den nostalgiske følelsen når du ser på f. eks en sekk du har hatt lenge, og tenker “Ah, den sekken brukte jeg på den turen i 2017, da jeg og to venner gikk opp et fjell, og så det og det på veien dit”.
At det som er viktig er også det som er usynlig, som ikke kan sees, men som du føler. Nå følte jeg meg veldig klok, men det skal sies at jeg så og si siterer det som står i boka nå, og som sies i filmen.
Som et eksempel så kan en artikkel jeg har skrevet bety mye for meg, nettopp fordi jeg veit hvor mye tid jeg brukte på å skrive den. På å samle tankene, og konkretisere det til noe som gir halvveis mening.
For alle andre derimot så settes den på lik linje som alt annet, fordi du kjenner ikke til arbeidet rundt det. Og det er nettopp det som jeg anser som de egenskapene som ikke man måles, og som er vanskelig å beskrive. De følelsene som er tilknytta til en person, et produkt, et minne, en tekst, en by. Det kan være hva som helst.
Når vi bruker det – hva enn det er – som et filter for å vurdere hva som er essensielt i livene våre blir det også lettere å vurdere hva som ikke er det.
Takknemlighet
Marie Kondo, som er kjent for å være en slags rydde-og-organiserings-ekspert, snakker om å takke de tinga du kvitter deg med, at du takker dem for “deres tjeneste og betydning” i livet ditt. Selv om det høres litt tullete ut så er det en veldig fin tanke bak det. For på den måten blir du mer takknemlig over de tinga du eier. Du anerkjenner rollen de har spilt i livet ditt, også lar du dem gå. Kanskje fordi livssituasjonen din har endra seg, behovene har endra seg, eller hva du prioriterer har endra seg. Uansett hva som er grunnen så lukker du ett kapittel for så å kunne bla videre til et annet. Du kvitter deg med byrden av en unødvendig ting i livet ditt, for å skape rom for noe annet.
Avsluttende ord
I det siste har jeg tenkt mye på hvordan jeg kan rydde opp i “elementer” i livet mitt som skaper uro i topplokket. Enten om det er å gi bort klær, si opp abonnementer, selge ting, avslutte gamle sideprosjekter osv. Så de tankene her er en måte for meg å gjøre det tydeligere hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. Men jeg vil gjerne høre fra deg hva det betyr for din del. Hvilke endringer du ser for deg at det kan føre til. Hva som kan skape mental uro (eller stillhet!), og hva du kan gjøre med det. Send meg en epost på strombraaten@gmail.com.