Dette veit jeg Maggie Appleton har snakka om før i en podcast-episode, så det må jeg finne fram til, og legge inn her. Men grunntanken er at når du skriver ned tankene dine så gir du deg selv muligheten til å komme tilbake til det seinere. På den måten snakker du med en framtidig versjon av deg sjøl. Det lar deg vurdere en tanke over tid, og forbedre den. Gjøre den tydeligere, lettere å forstå. For på samme måte som i en samtale så må du spisse poenget ditt for å gjøre deg forstått.
En god samtalepartner vil kanskje spørre deg «Hva mener du med det egentlig? Kan du gi et eksempel?», men om du hadde snakka til deg sjøl så er det jo ingen til stedet til å stille spørsmål ved det du sier. Derfor er det verdifullt å skrive. For å la ditt framtidige jeg innta rollen som sparringspartner/samtalepartner, for å gjøre budskapet ditt tydeligere.