I det siste har jeg lent meg mer og mer mot å bruke “single purpose apps”. Altså apper som fokuserer på å gjøre én ting skikkelig bra, i stedet for å kunne brukes til alt. For når du kan gjøre alt blir det også vanskeligere å gjøre noe i det hele tatt.

Notion er et godt eksempel på det siste, hvor du kan bygge hva enn du trenger, så lenge du gidder å vri hodet ditt som en svamp for å finne ut hvordan det kan gjøres.

Et selvskapt problem?

Personlig syns jeg også det er veldig gøy å teste ulike apper til å starte med, så det “problemet” her intensifiseres nok av det. For dersom jeg skal kjapt skrive ned en tanke som dukka opp så vurderer jeg alltid om den hører hjemme i Notion, Obsidian, eller Bear.

Tre ulike apper som overraskende nok har tjent tre ulike formål, selv om alle er notatbaserte.

  1. Notion er stedet hvor jeg har lagra, og bearbeida, alt av tekst, oppgaver, planlegging og tanker i løpet av de siste 5-6 årene.
  2. Obsidian begynte jeg å bruke i fjor, men utelukkende som en måte å få mer ut av det jeg leser og lærer.
  3. Bear har jeg brukt i kanskje 3 år, hovedsakelig fordi det går så mye fortere å skrive ned en tanke der enn det ville vært i Notion. Fra jeg trykker på app-ikonet, får opp et nytt notat, skriver det ned, og lukker appen igjen.

Selv om jeg har lagd en dedikert “Hurtignotat”-funksjon i Notion med snarvei fra hjemskjermen på telefonen, som da samler alle notatene i en slags innboks, men da må jeg fremdeles vurdere om det er jobbrelatert eller personlig. For det er to separate områder. I tillegg så blir systemet bare mer komplekst, når du plutselig må legge opp til større gjennomganger for å sørge for at ting havner på riktig plass.

Ja, du skjønner greia. Noen vil kanskje påpeke at jeg har skapt den kompleksiteten for meg sjøl. Samtidig syns jeg det heller setter fingeren på at det er ulike steg av å bearbeide en tanke. Hmm. Det har jeg ikke tenkt på før. Skal komme tilbake til det der når jeg har fått knadd det litt mer.

Kort vei fra tanke til dokumentasjon

Det å da heller fokusere på apper som har én funksjon åpner da opp for litt mental klarhet, foråsirresånn. Det er ikke like mye å ta stilling til, og det går da mye fortere å komme seg videre med hverdagen.

Og det er her Obsidian og Things kommer inn.

Obsidian

Obsidian kan nok også brukes til så mangt, om du vil gå den veien. For min del derimot elsker jeg at den appen tydeliggjør koblinger mellom det jeg leser, og det jeg vil skrive mer om.

Hvordan da, lurer du? Jo, for det første så har du tags, eller nøkkelord, som vil koble dem sammen, men det som er spennende er linkinga mellom ulike notater. Det blir “d_in egen, personlige Wikipedia på en måte_”, som en venn av meg oppsummerte det med, da jeg snakka entusiastisk om det tidligere.

Nick Milo illustrerer linkinga mellom notater på en veldig god måte i denne videoen:

Når det begynner å bli magisk

Når jeg har lagt meg så pleier jeg å lese en bok på senga, i vente på å bli så trøtt at jeg ikke klarer å holde øya åpne lenger. Underveis markerer jeg noen setninger som jeg liker spesielt godt, eller kanskje det var noe jeg var interessert i å lese mer om. På magisk vis fraktes da de markerte setningene da inn i obsidian, så det ligger klart når jeg vil bearbeide det seinere. Og det er takket være et slags “bindeledd”, som heter readwise (enda en app).

Når jeg da setter meg ned for å skrive på morgen, dagen etter, kan jeg hente ut de setningene jeg markerte kvelden før, og bruke det som grunnlag for det jeg vil skrive om.

Og det er her det virkelig begynner å bli magisk. For når det er såpass kort vei fra informasjonen jeg tar inn – fra bøker, bloggposter, podcaster, foredrag osv. – at det også blir mye lettere å få tanker ut.

De siste to skriveriene mine er egentlig gode eksempler på det, hvor jeg har basert tankene mine på flere ulike sitater. Og det er spesielt i de tilfellene hvor flere tanker og notater overlapper, og linker til hverandre, at det blir utrolig spennende, og ikke minst, fantastisk nerdete.

Things

Things bruker jeg for å ta hånd om alle slags oppgaver som må gjøres (også kjent som To Do-lister), uavhengig om det er relatert til jobb, fritid, eller ulike prosjekter. Erlend, fra Havn.blog fortjener forresten en takk for det app-tipset der.

Det er kjapt, det er enkelt, og det bare funker. Akkurat sånn du vil at det skal gjøre. Det er ikke billig riktignok, for de selger appen separat på hver plattform, så om du skal bruke den på mac, iphone (+apple watch), i tillegg til iPad, må du hoste opp nærmere 850 kr totalt.

Samtidig så ser på det på samme måte som å kjøpe en t-skjorte i ull, fra f. eks Northern Playground, sammenligna med en i bomull fra H&M. Den ene koster 800 kr, og kan brukes i evigheter, i tillegg til at de tilbyr reparasjon når det blir nødvendig. Mens den andre koster 80 kr, varer ikke i nærheten like lenge, og det legges opp til at du bare skal kjøpe en ny når den gamle får et lite hull eller to.

Personlig liker jeg å betale for de tjenestene jeg virkelig liker, og som jeg kommer til å bruke mye.

Men det er altså noe utrolig tilfredsstillende med å trykke på en snarvei, få opp feltet for å skrive ned oppgaven, og være ferdig med det i løpet av 3-5 sekunder totalt. Og da veit du at oppgaven ligger i “Innboksen” som det kalles, så du kan bearbeide det seinere. Som du kan se i gifen under:

images/animated.gif

Hadde jeg gjort det samme med Notion ville det ikke bare tatt lengre tid (og du skal ikke undervurdere fart når det kommer til apper), men det ville plutselig vært en del av et langt større, sammensatt system.

Eller. Det er litt som å rydde på loftet i et stort familiehus. Du føler kanskje at du har kontroll på ting siden du har alt i esker med navnelapper som beskriver innholdet, men loftet er fremdeles fylt til randen av alt for mange kofferter, skolebøker fra flere barn, og den sakkosekken du skulle ha kasta for 15 år siden.

Ja, det er kanskje orden på loftet, men du kunne sannsynligvis kasta 60-70% av det som er der, uten å savne det. Det er i grunn samme tilstanden jeg opplever i Notion nå om dagen.

Forutsigbarhet er viktig for et godt system

For å oppsummere: det er mange grunner her som gjør meg gira, men én eller to av dem er enkelheten, og forutsigbarheten i at kunnskap hører hjemme i obsidian, og oppgaver hører hjemme i Things. Enn så lenge fortsetter jeg å gjøre mye av “tankearbeidet” mitt, i mangel på bedre ord, i Notion. For det er det faktisk utrolig godt egna for. Men det er utrolig befriende å ikke løse alle problemer med ett program, men heller fordele eggene mine utover noen flere kurver.