Det jeg skal fortelle deg om nÄ, hvis du har lest noen av de tidligere artiklene her, kommer ikke til Ä vÊre noe nytt for deg. Og det er kjempebra!
For da jeg leste meg opp pĂ„ Zettelkasten-metoden til Ă„ starte med syns jeg det var vanskelig Ă„ âwrappeâ hodet mitt rundt det. Og forstĂ„ meg pĂ„ de ulike stegene, og tilnĂŠrmingen til det.
Men. Som med mye annet sÄ blir det tydeligere, og enklere Ä forstÄ nÄr tanken har fÄtt modne over tid. Og det hÄper jeg den har fÄtt gjort hos deg nÄ, gjennom andre lignende skriverier.
Bakgrunn
Som jeg nevnte tidligere virker det som Zettelkasten dukka opp til overflaten igjen gjennom boka How to Take Smart Notes, av Sönke Ahrens.
Der forteller han om Niklas Luhmann, den tyske sosiologen, som hadde utallige trebokser med nÞye organiserte papirlapper. Sammen utgjÞr alle de lappene et nettverk av tanker og kunnskap. Ikke bare oppfordrer det til mer aktiv lesing, men resultatet er ogsÄ at det forenkler skriveprosessen betraktelig, siden du alltid kan spille videre pÄ det du har lÊrt fra fÞr.
Bildet er lÄnt fra Journal of the History of Ideas.
..Men det starta ikke der
Selv om Luhmann ofte krediteres som personen bak denne metoden sÄ kan du spore denne mÄten Ä organisere kunnskap pÄ tilbake til 1500-tallet, og forbi.
FĂžr i tida var det nemlig vanlig for âde lĂŠrdeâ Ă„ ha noe som blei kalt en commonplace book. Der samla de tanker, sitater, og andre ting de syns var interessant, sĂ„ de kunne ta det i bruk seinere. Den dag i dag er faktisk commonplace-bĂžker bevart pĂ„ museer rundt omkring, som dokumenterer hvordan forfattere blant annet har konkretisert tankene sine rundt ulike omrĂ„der.
Commonplace-bÞker er noe jeg definitivt vil skrive mer om seinere, men for Þyeblikket fÄr vi heller fokusere pÄ Zettelkasten-temaet.
Hvor ideene kommer fra
Sönke Ahrens har et veldig godt poeng nÄr han sier at,
The things you are supposed to find in your head by brainstorming usually donât have their origins in there.
They donât usually have their origins in there. Det likte jeg. For tankene vĂ„res er jo som oftest et sammensurium av andre ting vi har hĂžrt, lest, eller snakka med andre om. Og i Zettelkasten-systemet organiseres det utover fire ulike typer notater:
- Fleeting notes
- Permanent notes
- Literature notes
- Index- or structure notes
Og det er det vi skal se pÄ nÄ.
Fleeting notes
âFleeting notesâ er lĂžse tanker som dukker opp i lĂžpet av dagen, f. eks mens du leser, eller bare en tanke som dukka opp mens du gjorde noe annet.
Det jeg skriver ned i notatboka jeg har i lomma til enhver tid, det kan du se pĂ„ som âfleeting notesâ. Flyktige tanker jeg vil fange fĂžr de forsvinner.
NÄr du skriver lÞse tanker burde du riktignok legge opp til at skal gÄ gjennom notatene dine i blant. Det du ser etter da er nyttige, relevante, eller bare fascinerende tanker, som du kan gjÞre om til noe mer varig, noe mer permanent.
Du kan sĂ„klart hoppe rett til Permanent notes-steget, dersom du vil âkna tankenâ med en gang, men det her kommer bare an pĂ„ hvordan du lagrer notatene dine. Om du, som meg, rabler dem ned i en liten notatbok, vil du kanskje vente til du kan prosessere det i stĂžrre grad pĂ„ dataen.
Ă ha et eget sted for de lĂžse tankene, som i en notatbok, eller en egen app som Bear, eller Apple Notes, som mange bruker, sĂ„ kan det faktisk ha sine fordeler. NĂ„r jeg har lest rundt pĂ„ det store internettet sĂ„ er det nemlig flere som sier at det kan bli lettere Ă„ bearbeide tankene nĂ„r de lĂžse tankene skilles ut fra de mer gjennomtenkte, i en separat âtanke-innboksâ.
Ăn ting jeg syns er vanskelig sjĂžl, men som oppfordres av mange andre, er Ă„ slette de flyktige notatene som du ikke lenger har bruk for. Som ikke lenger âgir deg noe merâ. For mĂ„let ditt burde vĂŠre Ă„ prosessere de tankene videre til permanente notater, sĂ„nn at de kan knyttes til andre notater og konsepter. Da trenger du ikke lenger kladdene.
Nettopp for at de âmindre verdifulle tankeneâ (utkastene/fleeting notes) ikke skal vĂŠre til distraksjon for de mer verdifulle tankene som du har bearbeida.
Fleeting notes overlapper forĂžvrig med Câen i Capture, fra CODE-metoden jeg nevnte tidligere.
Permanent notes
Permanent notes vil vÊre det samme som evergreen notes som jeg har snakka om tidligere. Dette er steget hvor du utdyper og konkretiserer tanken. De burde skrives i fullstendige setninger (ikke nÞkkelord altsÄ), og gjerne formulert som om du skulle forklart det til en person du ikke kjenner. OgsÄ kjent som ditt-fremmede-jeg.
Dette er spesielt relevant nÄr du skriver ned noe som andre har sagt, og hvor du prÞver Ä fange noe som resonnerer med deg. For Ä sitere meg sjÞl:
Hvorfor det? Fordi om noen Är kommer jeg hÞyst sannsynlig ikke til Ä huske hva jeg tenkte i det Þyeblikket jeg leste en spesifikk setning, dersom jeg kun kopierer den ord-for-ord. Og sÄnn sett blir jeg den personen jeg ikke kjenner.
Dette sees pĂ„ som Ă©n âzettelâ, i Zettelkasten-metoden.
NÄr du skriver ned tankene fÄr du virkelig se om du har forstÄtt det eller ikke. Du skal altsÄ kunne forstÄ tanken bak et permanent notat selv om du har glemt sammenhengen, eller hva som var konteksten bak det hele.
Og uavhengig om du har forstÄtt intensjonen til forfatteren eller ei, det kan du egentlig ikke vite. Det eneste du har kontroll over er hva du fikk ut av det du leste. Hvordan du tolka budskapet.
Oppfordringer for organisering
Ă finne koblinger mellom tanker og notater er en av hovedgrunnene til Ă„ lage et zettelkasten-system. Derfor er det viktig Ă„ tilrettelegge for at du skal finne ting.
Den mer tradisjonelle mĂ„ten Ă„ organisere notater pĂ„ ville vĂŠrt Ă„ tenkt hvilken mappe det hĂžrer hjemme i. Eller hva slags kategori det er relatert til. NĂ„r det kommer til zettelkasten, og det du kan se pĂ„ som linking-your-thinking, sĂ„ blir spĂžrsmĂ„let heller âHvordan kan jeg finne tilbake til denne ideen seinere?â.
Og gitt at du gjÞr det digitalt sÄ vil det innebÊre Ä relatere det til andre notater, altsÄ skrive ned hvilke linker som er relevant. For Ä finne ut hva det kan relateres til kan det hjelpe med noen oppfordrende spÞrsmÄl:
- Er dette relevant for noe jeg har tenkt pÄ tidligere?
- Andre interesser, tanker eller prosjekter?
- Bygger det oppunder, eller motbeviser tanker jeg har hatt fra fĂžr?
- For Ä forstÄ tanken godt nok, er det da noen spÞrsmÄl jeg mÄ finne svar pÄ Noe jeg ikke helt forstÄr?
- Var det noe annet som dukka opp som jeg vil utforske videre, eller lese mer om?
Forbedring over tid
Ved at du itererer videre pÄ egne notater over tid, nÄr du tilfeldigvis snubler over dem, blir du ogsÄ tvingt til Ä revurdere om det fremdeles gir mening. Om det overlapper med noe annet du har skrivd, og om det i sÄ fall er noe du kan slette, som i gjengjeld vil rydde opp og tydeliggjÞre de nedskrevne tankene dine
Permanent notes er overlapper med Dâen for Distill, i CODE-metoden. Hvor man fokuserer pĂ„ Ă„ fange essensen av notatet, samtidig som du oppsummerer hva som er viktig for deg Ă„ huske framover.
Literature notes
Jeg veit ikke med deg, men om jeg leser en bok sÄ blar jeg jo videre til neste side fordi jeg tenker at jeg har forstÄtt det jeg har lest. Og den tanken vil jeg nok fortsette Ä ha helt fram til noen spÞr meg hva boka handler om. Da blir det verre.
Derfor oppfordres man heller skrive ned det som treffer deg, som resonnerer, i stedet for Ä f. eks markere med en tusj, for sÄ Ä bla videre. I dine literature notes, eller referansenotater, sÄ skriver du kort og konkret det du vil huske. I tillegg til Ä inkludere detaljene til hvordan du kan finne tilbake til det du har lest/lÊrt.
Skal sies at Literatur notes er nok det steget jeg er mest usikker pÄ per dags dato. For her er det ulike tilnÊrminger til om man skal beholde den opprinnelige kilden, altsÄ sitatet eller setningen, sÄnn som den blei sagt eller nedskrevet opprinnelig. Eller om man skal utelukkende forholde seg til sine egne omformuleringer den samme setningen.
SÄvidt jeg har forstÄtt sÄ gjorde Luhmann det siste, og omformulerte alltid kildene til sine egne ord, sÄnn at han alltids kunne bruke det igjen seinere uten Ä mÄtte tenke pÄ plagiat. Bare at han refererte til hvem som sa det opprinnelig.
Ett enkelt triks her kan vÊre Ä oversette det du leser. Om du leser noe pÄ engelsk sÄ kan du oversette det til norsk. Om du leser det pÄ norsk kan du oversette det til engelsk. Da tvinger du deg sjÞl til Ä ordlegge deg pÄ en annen mÄte enn originalkilden.
Index or structure notes
Dette skal jeg komme tilbake til seinere.
Atomic notes
I motsetning til de lange artiklene jeg skriver sĂ„ burde notatene du skriver vĂŠre sĂ„ kortfatta som mulig. Derav âatomicâ, for Ă„ symbolisere at det skal brytes ned til de minste byggeklossene som du kan bryte det ned til.
Niklas Luhmann begrensa lengden gjennom stÞrrelsen pÄ papiret han brukte. Som forÞvrig var A6, eller 10.5 x 14.8 cm, for de av dere som lurte. Og nÄ er jo ikke det en begrensing du nÞdvendigvis har pÄ dataen. Men.
Dersom du ser at et notat begynner Ä bli for langt, eller du beveger deg ut i et nytt tema, sÄ vil det vÊre en indikator pÄ at det burde deles opp i flere notater. Og flere notater betyr flere linker, som igjen leder til flere muligheter for at de kan linkes sammen med andre notater.
SÄnn sett blir du oppfordra til Ä komme til poenget, og ikke gÄ rundt grÞten. Dessuten, all skriving, min egen inkludert, har som regel godt av Ä kortes ned.
PÄ den mÄten er selve lengden pÄ notatet, og hvordan det er formatert, en stor del av hvor lett det er for deg Ä finne tilbake det samme innholdet, nÄr du vil ta det i bruk seinere.
MÄlet her er ikke bare Ä lage sÄ mange notater som mulig, men heller Ä Þke verdien til det din eksisterende kunnskap. At du kobler det du akkurat har lÊrt til det du kunne fra fÞr av.