Det jeg skal fortelle deg om nå, hvis du har lest noen av de tidligere artiklene her, kommer ikke til å være noe nytt for deg. Og det er kjempebra!
For da jeg leste meg opp på Zettelkasten-metoden til å starte med syns jeg det var vanskelig å “wrappe” hodet mitt rundt det. Og forstå meg på de ulike stegene, og tilnærmingen til det.
Men. Som med mye annet så blir det tydeligere, og enklere å forstå når tanken har fått modne over tid. Og det håper jeg den har fått gjort hos deg nå, gjennom andre lignende skriverier.
Bakgrunn
Som jeg nevnte tidligere virker det som Zettelkasten dukka opp til overflaten igjen gjennom boka How to Take Smart Notes, av Sönke Ahrens.
Der forteller han om Niklas Luhmann, den tyske sosiologen, som hadde utallige trebokser med nøye organiserte papirlapper. Sammen utgjør alle de lappene et nettverk av tanker og kunnskap. Ikke bare oppfordrer det til mer aktiv lesing, men resultatet er også at det forenkler skriveprosessen betraktelig, siden du alltid kan spille videre på det du har lært fra før.
Bildet er lånt fra Journal of the History of Ideas.
..Men det starta ikke der
Selv om Luhmann ofte krediteres som personen bak denne metoden så kan du spore denne måten å organisere kunnskap på tilbake til 1500-tallet, og forbi.
Før i tida var det nemlig vanlig for “de lærde” å ha noe som blei kalt en commonplace book. Der samla de tanker, sitater, og andre ting de syns var interessant, så de kunne ta det i bruk seinere. Den dag i dag er faktisk commonplace-bøker bevart på museer rundt omkring, som dokumenterer hvordan forfattere blant annet har konkretisert tankene sine rundt ulike områder.
Commonplace-bøker er noe jeg definitivt vil skrive mer om seinere, men for øyeblikket får vi heller fokusere på Zettelkasten-temaet.
Hvor ideene kommer fra
Sönke Ahrens har et veldig godt poeng når han sier at,
The things you are supposed to find in your head by brainstorming usually don’t have their origins in there.
They don’t usually have their origins in there. Det likte jeg. For tankene våres er jo som oftest et sammensurium av andre ting vi har hørt, lest, eller snakka med andre om. Og i Zettelkasten-systemet organiseres det utover fire ulike typer notater:
- Fleeting notes
- Permanent notes
- Literature notes
- Index- or structure notes
Og det er det vi skal se på nå.
Fleeting notes
“Fleeting notes” er løse tanker som dukker opp i løpet av dagen, f. eks mens du leser, eller bare en tanke som dukka opp mens du gjorde noe annet.
Det jeg skriver ned i notatboka jeg har i lomma til enhver tid, det kan du se på som “fleeting notes”. Flyktige tanker jeg vil fange før de forsvinner.
Når du skriver løse tanker burde du riktignok legge opp til at skal gå gjennom notatene dine i blant. Det du ser etter da er nyttige, relevante, eller bare fascinerende tanker, som du kan gjøre om til noe mer varig, noe mer permanent.
Du kan såklart hoppe rett til Permanent notes-steget, dersom du vil “kna tanken” med en gang, men det her kommer bare an på hvordan du lagrer notatene dine. Om du, som meg, rabler dem ned i en liten notatbok, vil du kanskje vente til du kan prosessere det i større grad på dataen.
Å ha et eget sted for de løse tankene, som i en notatbok, eller en egen app som Bear, eller Apple Notes, som mange bruker, så kan det faktisk ha sine fordeler. Når jeg har lest rundt på det store internettet så er det nemlig flere som sier at det kan bli lettere å bearbeide tankene når de løse tankene skilles ut fra de mer gjennomtenkte, i en separat “tanke-innboks”.
Én ting jeg syns er vanskelig sjøl, men som oppfordres av mange andre, er å slette de flyktige notatene som du ikke lenger har bruk for. Som ikke lenger “gir deg noe mer”. For målet ditt burde være å prosessere de tankene videre til permanente notater, sånn at de kan knyttes til andre notater og konsepter. Da trenger du ikke lenger kladdene.
Nettopp for at de “mindre verdifulle tankene” (utkastene/fleeting notes) ikke skal være til distraksjon for de mer verdifulle tankene som du har bearbeida.
Fleeting notes overlapper forøvrig med C’en i Capture, fra CODE-metoden jeg nevnte tidligere.
Permanent notes
Permanent notes vil være det samme som evergreen notes som jeg har snakka om tidligere. Dette er steget hvor du utdyper og konkretiserer tanken. De burde skrives i fullstendige setninger (ikke nøkkelord altså), og gjerne formulert som om du skulle forklart det til en person du ikke kjenner. Også kjent som ditt-fremmede-jeg.
Dette er spesielt relevant når du skriver ned noe som andre har sagt, og hvor du prøver å fange noe som resonnerer med deg. For å sitere meg sjøl:
Hvorfor det? Fordi om noen år kommer jeg høyst sannsynlig ikke til å huske hva jeg tenkte i det øyeblikket jeg leste en spesifikk setning, dersom jeg kun kopierer den ord-for-ord. Og sånn sett blir jeg den personen jeg ikke kjenner.
Dette sees på som én “zettel”, i Zettelkasten-metoden.
Når du skriver ned tankene får du virkelig se om du har forstått det eller ikke. Du skal altså kunne forstå tanken bak et permanent notat selv om du har glemt sammenhengen, eller hva som var konteksten bak det hele.
Og uavhengig om du har forstått intensjonen til forfatteren eller ei, det kan du egentlig ikke vite. Det eneste du har kontroll over er hva du fikk ut av det du leste. Hvordan du tolka budskapet.
Oppfordringer for organisering
Å finne koblinger mellom tanker og notater er en av hovedgrunnene til å lage et zettelkasten-system. Derfor er det viktig å tilrettelegge for at du skal finne ting.
Den mer tradisjonelle måten å organisere notater på ville vært å tenkt hvilken mappe det hører hjemme i. Eller hva slags kategori det er relatert til. Når det kommer til zettelkasten, og det du kan se på som linking-your-thinking, så blir spørsmålet heller “Hvordan kan jeg finne tilbake til denne ideen seinere?“.
Og gitt at du gjør det digitalt så vil det innebære å relatere det til andre notater, altså skrive ned hvilke linker som er relevant. For å finne ut hva det kan relateres til kan det hjelpe med noen oppfordrende spørsmål:
- Er dette relevant for noe jeg har tenkt på tidligere?
- Andre interesser, tanker eller prosjekter?
- Bygger det oppunder, eller motbeviser tanker jeg har hatt fra før?
- For å forstå tanken godt nok, er det da noen spørsmål jeg må finne svar på Noe jeg ikke helt forstår?
- Var det noe annet som dukka opp som jeg vil utforske videre, eller lese mer om?
Forbedring over tid
Ved at du itererer videre på egne notater over tid, når du tilfeldigvis snubler over dem, blir du også tvingt til å revurdere om det fremdeles gir mening. Om det overlapper med noe annet du har skrivd, og om det i så fall er noe du kan slette, som i gjengjeld vil rydde opp og tydeliggjøre de nedskrevne tankene dine
Permanent notes er overlapper med D’en for Distill, i CODE-metoden. Hvor man fokuserer på å fange essensen av notatet, samtidig som du oppsummerer hva som er viktig for deg å huske framover.
Literature notes
Jeg veit ikke med deg, men om jeg leser en bok så blar jeg jo videre til neste side fordi jeg tenker at jeg har forstått det jeg har lest. Og den tanken vil jeg nok fortsette å ha helt fram til noen spør meg hva boka handler om. Da blir det verre.
Derfor oppfordres man heller skrive ned det som treffer deg, som resonnerer, i stedet for å f. eks markere med en tusj, for så å bla videre. I dine literature notes, eller referansenotater, så skriver du kort og konkret det du vil huske. I tillegg til å inkludere detaljene til hvordan du kan finne tilbake til det du har lest/lært.
Skal sies at Literatur notes er nok det steget jeg er mest usikker på per dags dato. For her er det ulike tilnærminger til om man skal beholde den opprinnelige kilden, altså sitatet eller setningen, sånn som den blei sagt eller nedskrevet opprinnelig. Eller om man skal utelukkende forholde seg til sine egne omformuleringer den samme setningen.
Såvidt jeg har forstått så gjorde Luhmann det siste, og omformulerte alltid kildene til sine egne ord, sånn at han alltids kunne bruke det igjen seinere uten å måtte tenke på plagiat. Bare at han refererte til hvem som sa det opprinnelig.
Ett enkelt triks her kan være å oversette det du leser. Om du leser noe på engelsk så kan du oversette det til norsk. Om du leser det på norsk kan du oversette det til engelsk. Da tvinger du deg sjøl til å ordlegge deg på en annen måte enn originalkilden.
Index or structure notes
Dette skal jeg komme tilbake til seinere.
Atomic notes
I motsetning til de lange artiklene jeg skriver så burde notatene du skriver være så kortfatta som mulig. Derav “atomic”, for å symbolisere at det skal brytes ned til de minste byggeklossene som du kan bryte det ned til.
Niklas Luhmann begrensa lengden gjennom størrelsen på papiret han brukte. Som forøvrig var A6, eller 10.5 x 14.8 cm, for de av dere som lurte. Og nå er jo ikke det en begrensing du nødvendigvis har på dataen. Men.
Dersom du ser at et notat begynner å bli for langt, eller du beveger deg ut i et nytt tema, så vil det være en indikator på at det burde deles opp i flere notater. Og flere notater betyr flere linker, som igjen leder til flere muligheter for at de kan linkes sammen med andre notater.
Sånn sett blir du oppfordra til å komme til poenget, og ikke gå rundt grøten. Dessuten, all skriving, min egen inkludert, har som regel godt av å kortes ned.
På den måten er selve lengden på notatet, og hvordan det er formatert, en stor del av hvor lett det er for deg å finne tilbake det samme innholdet, når du vil ta det i bruk seinere.
Målet her er ikke bare å lage så mange notater som mulig, men heller å øke verdien til det din eksisterende kunnskap. At du kobler det du akkurat har lært til det du kunne fra før av.