De ulike stegene av et notat

I designverden er det noe som kalles Double Diamond. Det er en prosess som beskriver hvordan man går bredt ut for å utforske utfordringer og løsninger (divergerer), for så å snevre inn og fokusere arbeidet, og prioritere, og definere konkrete elementer (konvergere).

Jeg nevner det for det er noe betryggende med å vite hvor du er i en prosess. Når du sitter med en konkret oppgave, og du er så opptatt av detaljene at du ikke ser helheten. Og det samme tror jeg gjelder gode notatsystemer. Jeg har tidligere snakka om hvor godt det er å stole på systemet sitt, og det henger litt sammen med det.

Ulike tilnærminger

Maggie Appleton viser progresjonen i notatene sine gjennom å definere det “biologiske stadiet”

1. budding
2. seedling
3. evergreen

I boka, Building a Second Brain forteller forfatteren, Tiago Forte, hvordan han ser på kategorisering av notater:

1. Capture
2. Organize
3. Distill
4. Express

Samtidig er det en metode som heter Zettelkasten, som er noe av det mer fascinerende jeg har snubla over i nyere tid. Ja, til og med mer interessant enn den nye appen jeg bruker for å ta skjermbilder.

Det virker som Zettelkasten dukka opp til overflaten igjen, gjennom boka How to Take Smart Notes, av Sönke Ahrens. Der forteller han om Niklas Luhmann, den tyske sosiologen, som krediteres som personen bak denne metoden. Siden da er det mange som har tatt i bruk en lignende tilnærming til det de leser og skriver, deriblant Ryan Holiday, som igen lærte det av Robert Green.

Kort oppsummert er Zettelkasten basert på fire forskjellige typer notater:

1. Fleeting notes
2. Permanent notes
3. Literature Notes
4. Index or Structure notes

Hvordan jeg ser på det

Min tolkning av zettelkasten og CODE-metoden blir en slags kombinasjon. For etter å ha publisert 32 artikler på 24 dager (!) så ser jeg at notatene mine faller inn under disse fire kategoriene:

1. Løse tanker
2. Bearbeida tanker
3. Referanser
4. Nye tanker

La meg forklare.

Hvordan ser en “løs tanke” ut?

Jo, det skal jeg vise deg,

Idé-Darwinisme: Sterkeste overlever! Sammenligna med å skrive ned alt

Ofte er den såpass kortfatta at med mindre jeg legger til noen oppklarende ord så kan det være litt vrient å forstå. Den er basert på nøkkelord til meg sjøl, som minner meg på tanken. Det viktigste her er altså bare å fange den. Tanker er flyktige. De forsvinner gjerne like fort som de kom. Det er derfor jeg går rundt med en notatbok i lomma. Du kan såklart bruke en app på telefonen din til det stadiet her, i så fall vil jeg absolutt anbefale en app som er bygd for fart framfor noe annet.

I zettelkasten-metoden vil dette være det samme som en fleeting note.

Problemet med løse tanker er at de har en udefinert levetid. Det er vanskelig å vite hvor lang tid det kan gå før du ikke husker hva den handler om lenger. Og det bringer vårs videre til neste steg.

Bearbeide tanker

I dette steget utdyper du tanken videre.

I zettelkasten-metoden vil dette være det samme som en permanent note, eller en evergreen note, som Maggie Appleton blant annet kaller det.

Tiago Forte, som jeg nevnte tidligere, foreslår å sortere notater etter prosjekter framfor emner. Tanken her er at du skal reflektere over hvor du kommer til å ha nytte av tanken til seinere, i stedet for kategorien det handler om.

Intensjonen bak det blir vel i så fall litt på tvers av det man prøver å oppnå med Zettelkasten, siden der er det egentlig ganske begrensa med mappestruktur. Selv om systemet i sin helhet har mye struktur rundt seg.

Referanser

Referanser, sånn jeg ser det, er andres tanker, men gjerne supplert med mine egne kommentarer. Nedenfor kan du se hvordan det ser ut i boka til Sönke Ahrens som jeg har referert mye til i det siste. Om du kikker nærmere kan du også se at jeg har linka ord som jeg har skrivi om før, som “fleeting notes”, og “permanent notes”. Det gjør det lettere å finne tilbake til sitatet seinere. Det er noe jeg har starta så smått med nå i det siste, men som jeg definitivt ser verdien av, hvis jeg bare gidder å se gå gjennom referansene mine 🤦‍♂️

I tillegg ser du kanskje at det står “location 870”? Siden jeg leste boka på kindle så refererer det faktisk til et slags digitalt sidenummer. Som jeg kan trykke på for å komme tilbake til akkurat det sitatet i boka 🤯

Og selv om Kindle-appen, spesielt på dataen kan være litt buggy, så fungerer det overraskende bra. Og det hender titt og ofte at jeg benytter meg av den muligheten. Det beste med det egentlig er at jeg kjapt kan komme tilbake til den konteksten og utforske sammenhengen som sitatet kom fra. Det leder ofte til andre relevante sitater.

Nye tanker

David Allen, som er kjent for Getting Things Done-metoden (GTD), har sagt,

Your mind is for having ideas, not holding them.

Og det ligger noe sannhet i det. I dette steget lager du altså nye ideer. Eller. Jeg ser heller på det som nye sammensetninger av eksisterende ideer.

Det er her du trekker koblinger mellom ulike konsepter og tanker du har tenkt på før. Som jeg gjorde i starten ved å bruke en metode jeg møter på i jobbsammenheng (double diamond) med det jeg leser om på fritida (zettelkasten, digitalt hagearbeid, notatsystemer og ulike måter å lære på).

Kort fortalt så er det sånn alle artiklene mine har blitt til. Ved å trekke litt i én tråd, se hvor det leder hen, og trekke videre i en annen. Etterhvert blir det faktisk noe nytt, som henger mer eller mindre på greip.