Einstein sa en gang noe om at det er først når du kan lære bort noe til andre at du virkelig har forstått det du prøver å lære selv. Føles litt flåsete å sitere Einstein i første setning riktignok, men gi meg en sjanse nå.
Den intensjonen er nemlig veldig relevant når du skal lære deg noe nytt. Når jeg skriver notater om noe jeg vil huske til seinere, så prøver jeg personlig å skrive som om jeg skulle forklart det til en person jeg ikke kjenner.
Hvorfor det? Fordi om noen år kommer jeg høyst sannsynlig ikke til å huske hva jeg tenkte i det øyeblikket jeg leste en spesifikk setning, dersom jeg kun kopierer den ord-for-ord. Og sånn sett blir jeg den personen jeg ikke kjenner.
Hukommelse og refleksjon er to forskjellige ting
Om du skal forklare en ting til noen andre så vil du nok også forenkle måten du sier det på. Noe som også gjør det lettere å forstå. Det blir i grunn ganske likt som å prøve å huske et sitat. Sjansen er heller liten for at du husker ordrett hva som blei sagt, men du husker kanskje tanken bak det. Denne artikkelen f. eks starta med at jeg såvidt huska et sitat fra Albert Einstein.
Eeegentlig så sa han:
If you can’t explain it simply you don’t understand it well enough.
Men nøyaktig hva han sa er ikke så viktig for min del. Fordi det handler ikke bare om å huske hva noen sa, eller forstå noe godt nok. Det handler også om de tankene jeg får av det jeg leser.
Resonnementet er viktigere
Derfor, når jeg leser en bok og “guler ut” setninger underveis, så prøver jeg å skrive ned hvorfor akkurat de orda traff meg. Hva er det som resonnerer med meg her? Hvorfor liker jeg akkurat denne setningen, eller denne tanken? Hva får det meg til å tenke på?
Et kjapt eksempel kan være denne setningen fra boka Don’t make me think, av Steve Krug:
There’s a good usability principle right there: If something requires a large investment of time—or looks like it will—it’s less likely to be used.
Det som traff meg, og som jeg endte opp med å skrive ned, var måten han brukte ordet “usability”
På norsk ville vi vel kalt dette for brukervennlighet, eller brukbarhet. Samtidig, når jeg eller andre designere introduserer vårs til andre, eller om vi snakker om yrkene våre, så er det ofte begrepet “UX Designer” som brukes.
Å si “Jeg jobber med brukervennlighet, hovedsakelig på nettsider, apper, og andre digitale greier” er nok langt mer forståelig for hvermansen, sammenligna med User Experience Design. Sjøl om folk klarer jo som regel å legge to og to sammen.
Mer glede av å lese
Om vi zoomer litt ut igjen, og går tilbake til måten vi dokumenterer setninger vi leser, eller hører. Det som gjør det så spennende er at personlig husker jeg det jeg har lest så mye bedre. Nettopp fordi jeg har interagert med orda og tankene. Jeg har reflektert rundt hva det betyr, og hva det kanskje betyr for mitt eget liv. I tillegg til at jeg får mer glede ut av det å lese. Som Sönke Ahrens skriver i boka How to Take Smart Notes:
You will read in a more engaged way, because you cannot rephrase anything in your own words if you don’t understand what it is about.
Er det ikke veldig tungvint?
Joda, det kan virke tidkrevende å skrive notater på denne måten. Og for all del, i blant er det jo digg å bare lese noe utenom å “jobbe for det”, om du skjønner? Men personlig er jeg definitivt gira på å se hvor lenge jeg klarer å holde det her gående. I tillegg til hvilke koblinger det kan skape over tid, men det skal jeg fortelle mer om en annen gang.
Da jeg skreiv det her så mente jeg å huske at Richard Feynman også hadde et veldig bra sitat om samme tema. Det handla om at hvis du ikke klarte å forklare noe på en enkel måte så var det sannsynligvis fordi du ikke forstod det godt nok.
Akkurat det sitatet fant jeg ikke, men i stedet snubla jeg over The Feynman Technique på veien. Det viste seg å være mye mer spennende enn det jeg leita etter til å starte med, men Fadeke Adegbuyi har forklart det langt bedre enn jeg klarer å gjøre for øyeblikket.