Einstein sa en gang noe om at det er fÞrst nÄr du kan lÊre bort noe til andre at du virkelig har forstÄtt det du prÞver Ä lÊre selv. FÞles litt flÄsete Ä sitere Einstein i fÞrste setning riktignok, men gi meg en sjanse nÄ.
Den intensjonen er nemlig veldig relevant nÄr du skal lÊre deg noe nytt. NÄr jeg skriver notater om noe jeg vil huske til seinere, sÄ prÞver jeg personlig Ä skrive som om jeg skulle forklart det til en person jeg ikke kjenner.
Hvorfor det? Fordi om noen Är kommer jeg hÞyst sannsynlig ikke til Ä huske hva jeg tenkte i det Þyeblikket jeg leste en spesifikk setning, dersom jeg kun kopierer den ord-for-ord. Og sÄnn sett blir jeg den personen jeg ikke kjenner.
Hukommelse og refleksjon er to forskjellige ting
Om du skal forklare en ting til noen andre sÄ vil du nok ogsÄ forenkle mÄten du sier det pÄ. Noe som ogsÄ gjÞr det lettere Ä forstÄ. Det blir i grunn ganske likt som Ä prÞve Ä huske et sitat. Sjansen er heller liten for at du husker ordrett hva som blei sagt, men du husker kanskje tanken bak det. Denne artikkelen f. eks starta med at jeg sÄvidt huska et sitat fra Albert Einstein.
Eeegentlig sÄ sa han:
If you canât explain it simply you donât understand it well enough.
Men nÞyaktig hva han sa er ikke sÄ viktig for min del. Fordi det handler ikke bare om Ä huske hva noen sa, eller forstÄ noe godt nok. Det handler ogsÄ om de tankene jeg fÄr av det jeg leser.
Resonnementet er viktigere
Derfor, nĂ„r jeg leser en bok og âguler utâ setninger underveis, sĂ„ prĂžver jeg Ă„ skrive ned hvorfor akkurat de orda traff meg. Hva er det som resonnerer med meg her? Hvorfor liker jeg akkurat denne setningen, eller denne tanken? Hva fĂ„r det meg til Ă„ tenke pĂ„?
Et kjapt eksempel kan vĂŠre denne setningen fra boka Donât make me think, av Steve Krug:
Thereâs a good usability principle right there: If something requires a large investment of timeâor looks like it willâitâs less likely to be used.
Det som traff meg, og som jeg endte opp med Ă„ skrive ned, var mĂ„ten han brukte ordet âusabilityâ
PĂ„ norsk ville vi vel kalt dette for brukervennlighet, eller brukbarhet. Samtidig, nĂ„r jeg eller andre designere introduserer vĂ„rs til andre, eller om vi snakker om yrkene vĂ„re, sĂ„ er det ofte begrepet âUX Designerâ som brukes.
Ă si âJeg jobber med brukervennlighet, hovedsakelig pĂ„ nettsider, apper, og andre digitale greierâ er nok langt mer forstĂ„elig for hvermansen, sammenligna med User Experience Design. SjĂžl om folk klarer jo som regel Ă„ legge to og to sammen.
Mer glede av Ă„ lese
Om vi zoomer litt ut igjen, og gÄr tilbake til mÄten vi dokumenterer setninger vi leser, eller hÞrer. Det som gjÞr det sÄ spennende er at personlig husker jeg det jeg har lest sÄ mye bedre. Nettopp fordi jeg har interagert med orda og tankene. Jeg har reflektert rundt hva det betyr, og hva det kanskje betyr for mitt eget liv. I tillegg til at jeg fÄr mer glede ut av det Ä lese. Som Sönke Ahrens skriver i boka How to Take Smart Notes:
You will read in a more engaged way, because you cannot rephrase anything in your own words if you donât understand what it is about.
Er det ikke veldig tungvint?
Joda, det kan virke tidkrevende Ă„ skrive notater pĂ„ denne mĂ„ten. Og for all del, i blant er det jo digg Ă„ bare lese noe utenom Ă„ âjobbe for detâ, om du skjĂžnner? Men personlig er jeg definitivt gira pĂ„ Ă„ se hvor lenge jeg klarer Ă„ holde det her gĂ„ende. I tillegg til hvilke koblinger det kan skape over tid, men det skal jeg fortelle mer om en annen gang.
Da jeg skreiv det her sÄ mente jeg Ä huske at Richard Feynman ogsÄ hadde et veldig bra sitat om samme tema. Det handla om at hvis du ikke klarte Ä forklare noe pÄ en enkel mÄte sÄ var det sannsynligvis fordi du ikke forstod det godt nok.
Akkurat det sitatet fant jeg ikke, men i stedet snubla jeg over The Feynman Technique pÄ veien. Det viste seg Ä vÊre mye mer spennende enn det jeg leita etter til Ä starte med, men Fadeke Adegbuyi har forklart det langt bedre enn jeg klarer Ä gjÞre for Þyeblikket.