Å nerde ut om ulike temaer er jo i stor grad det jeg gjør her. I øyeblikket føles det ofte snevert. Som om det bare er jeg og noen få andre som tenker på det. Som f. Eks det her med å dumme ned smarttelefon din. Bake med surdeig. Zettelkasten eller vim.
Men plutselig havner jeg i en prat med noen som er nysgjerrig på akkurat det samme, men som bare såvidt har skrapa på overflaten av det som jeg veit er et dypt kaninhull. Da er det utrolig gøy å kunne sende en link hvor jeg har samla refleksjoner og erfaringer jeg har gjort meg da jeg utforska nøyaktig det temaet.
Du skulle tro det bare var noe som skjedde en gang i blant, men ettersom jeg skriver mer og mer skjer det også oftere og oftere. Rett og slett fordi jeg har en større bredde å ta av.
I stedet for å se på det som et artig unntakstilfelle prøver jeg nå å tilrettelegge for det. For ved å skrive ned tankene mine som om det var ment til én person — og fokusere på å lære åpent — kan jeg også dele det med alle i etterkant. Og den ene personen du skriver til kan gjerne være til ditt framtidige, fremmede jeg:
..Om noen år kommer jeg høyst sannsynlig ikke til å huske hva jeg tenkte i det øyeblikket jeg leste en spesifikk setning, dersom jeg kun kopierer den ord-for-ord. Og sånn sett blir jeg den personen jeg ikke kjenner.