Du skulle kanskje tro at det Ă„ skrive om Ă„ skrive, eller mer presist skrive om notater, hadde en slags begrensning, men tydeligvis ikke!
Nick Milo, snakker nemlig mye om âlinking your thinkingâ, som er selve nĂžkkelhandlingen i zettelkasten. Nettopp Ă„ knytte koblinger mellom det du tenker over tid, sĂ„nn at det dannes grupperinger av det du tenker og skriver om.
Investering og skriving
Men hva betyr det egentlig? Jo, for eksempel da jeg slukte til meg alt av kunnskap jeg kunne finne rundt privat Ăžkonomi.
Jeg satte meg inn i alle slags temaer â fra indeksfond, pengeprofiler, bruk av kredittkort framfor âvanlig bankkortâ (debet), til pensjon, og esg-rating. Alt det handler jo om privat Ăžkonomi, det veit jeg jo. Men ved Ă„ behandle hvert omrĂ„de som sitt eget notat, og bryte det ned pĂ„ den mĂ„ten, sĂ„ Ă„pner jeg ogsĂ„ opp for at det kan knyttes til andre, mindre Ă„penbare koblinger â helt automagisk. Her kan du se det illustrert gjennom obsidian sin interaktive graf:
Ahoi! Her er det bilder som har blitt borte vekk
Skal se om jeg fÄr fiksa opp i det en dag
Det jeg gjĂžr med skrivinga mi nĂ„ f. eks, hvor jeg bruker min totale mengde med âwriting juiceâ, eller energi, kan sammenlignes med Ă„ âdiversifisere portefĂžljenâ, som det kalles. At du ikke har alle eggene dine i en kurv. Du har ikke alle aksjene dine i ett selskap, heller ikke i Ă©n sektor (som f. eks teknologi), og heller ikke i Ă©n del av verden (som Nord-Amerika). Du sprer det heller utover. For hvis du samler alle aksjene i ett teknologiselskap f. eks, sĂ„ ville det truffet deg mye hardere da det plutselig blei mangel pĂ„ mikrochiper.
Det er akkurat det jeg gjĂžr med skrivinga mi nĂ„. Jeg fordeler min totale skrivekapasitet utover flere artikkel-ideer, flere notater, for Ă„ ikke âsette meg fastâ mentalt sett. For om jeg setter meg fast pĂ„ en idĂ© sĂ„ hopper jeg bare videre til den neste.
Som jeg har nevnt tidligere i en tanke i utvikling:
Samtidig er det ikke alle dager jeg har en fullkommen tanke Ä dele. Og det er lettere for meg Ä skrive litt pÄ flere notater, enn det er Ä fullfÞre ett enkelt. SÄ da gir vi det et forsÞk.
Om jeg hadde brukt ordet investering, i den artikkelen, mens jeg skreiv det i obsidian, sÄ ville jeg sett at det dukka opp som en link.
![[images/CleanShot 2022-12-16 at 07.39.15@2x.png|images/CleanShot 2022-12-16 at 07.39.15@2x.png]]
Bildet viser to av linkene som er tilknyttet dette notatet mens jeg skriver i obsidian.
Hvordan dette er stikk motsatt fra de fleste notat-apper
Fordelene med Ä linke tankene sammen altsÄ er at over tid vil det dannes grupperinger, eller omrÄder, som viser hva du tenker eller skriver mye om.
Da jeg tok dypdykket mitt i privatĂžkonomi, om jeg hadde jeg linka tankene mine sammen da ville jeg ogsĂ„ hatt en mĂ„te Ă„ komme tilbake til de samme tankene pĂ„. De samme lĂŠrdommene, og bearbeida forstĂ„elsen min gjentatte ganger, ettersom jeg forstod konseptene bedre og bedre. Det er sĂ„nn du bearbeider et notat til Ă„ bli sĂ„kalt âevergreenâ, eller âpermanentâ, som er ordet som brukes i zettelkasten.
I mange notat-apper, som Notion, Evernote, og Notat-appen til Apple, sĂ„ vil de eldste notatene dyttes lenger ned, siden det kommer nye notater inn pĂ„ toppen. PĂ„ den mĂ„ten blir de eldste notatene gradvis vanskeligere og vanskeligere Ă„ finne. Eller iallefall âsnuble overâ tilfeldigvis, for du kan alltids sĂžke dem opp, dersom du husker hva de handla om og hvor du eventuelt finner dem.
Ved Ä linke notatene dine sammen derimot, i apper som obsidian, LogSeq, eller RoamResearch, sÄ mister de ikke verdien sin desto eldre de blir. Tvert i mot, de Þker i verdi ved at du har dannet koblinger videre til andre tanker. Du beriker altsÄ den opprinnelige tanken, og alle de den er kobla til.
Din egen wikipedia
NÄr jeg har nevnt det her til andre har de sammenligna det med Ä lage sin egen, personlige Wikipedia. Men hva er egentlig vitsen med det nÄr man har wikipedia?
For det er en Wikipedia som kun er basert pÄ ting du har likt!
PÄ sitater, ideer, formuleringer, konsepter, og tanker som har resonnert med deg pÄ en eller annen mÄte. Gitt at du bearbeider tankene videre, og skriver det om til dine egne ord, sÄ kan du ogsÄ remixe det til nye sammensetninger. Nye artikler (som det her), eller bare nye tanker som har din egen, personlige vinkling pÄ det.
Selv om noe kanskje har blitt sagt fÞr sÄ har det ikke blitt sagt av deg. Og du skal virkelig ikke undervurdere hvor mye personlig preg har Ä si for personen i andre enden. Det er jo hele grunnen til at vi har ordet influenser, selv om jeg virkelig ikke liker det.