I dag oppdaga jeg noe som heter Tana. Såvidt jeg forstår overlapper det med Notion, obsidian, og Things-appen, som jeg bruker fra før av, så jeg trenger den nok ikke. Men.. Det hadde vært spennende å prøve det da 🤔 Og det er akkurat den følelsen vi skal se på i dag.
Hva som er så moro
Personlig har jeg sikkert bytta “to do”-apper, og ulike tilnærminger til behandling av oppgaver, oftere enn jeg har bytta sengetøy det siste året. Og det betyr på ingen måte at jeg ikke er reinslig av meg, bare så det er sagt.
Jeg syns bare det er genuint gøy å leike meg rundt med nye apper. Finne ut hvordan de funker. Hvilke hurtigtaster jeg kan bruke for de mer repeterende oppgavene, alt det snadderet der.
I tillegg til at samboeren min tar som regel skifting av sengetøy og vanning av planter, mens jeg tar søpla. Jeg er i grunn ganske fornøyd med den avtalen der. But I digress!
Spørsmålet som oppstår riktignok, i møte med enda en ny app som egentlig gjør det samme som en du allerede bruker er: Hvordan veit du egentlig når du bare burde bli på stedet hvil? Å forholde deg til den samme “gamle”? Når er det du ikke burde kaste deg ut i den neste nye tingen?
Noe annerledes enn du er vant til
Det at noe føles “nytt” i seg sjøl gjør det fristende å utforske. På engelsk snakker man gjerne om “novelty”. Og da defineres det ved at noe er slående, forbausende, originalt, eller uvanlig. Og det ligger noe i det der. Jeg tror det handler om at noe er annerledes enn det du er vant til.
Og bare de siste månedene er det noe jeg har kjent på både med Tana, men også Arc (som er nettleseren jeg bruker for øyeblikket), Roam (som jeg vil tro har lagt mye av grunnlaget til det Tana er i dag), og sist, men ikke minst Freeform-appen som Apple rulla ut her om dagen. Som er et såkalt “infinite canvas” hvor du kan tegne, slenge opp noen post-its, skrive, og samle alt mulig rart.
Men la vårs bruke Tana, som jeg nevnte i starten, som et eksempel. De hauser opp stemninga med å si at du bør forberede deg på å kansellere mange av de månedlige abonnementene du har fra før av, for denne appen kan brukes til det aller meste. Eksemplifisert av slagordet til Tana her:
Det var forsåvidt den fleksibiliteten som frista meg med Notion til å starte med. Nå derimot er det tre ting jeg er spesielt interessert i.
1. Supertags
Som du kan se i eksempelet under, fra videoen til Keep Productive, så fungerer det nesten som en slags mal. Så denne “todo”-tæggen vil alltid ha inkludere noen nøkkelfelt som 1) hvem det gjelder, 2) når det skal være ferdig, og 3) statusen på oppgava:
2. Linjebasert linking
At du kan sømløst linke én setning til én annen, på samme måte som jeg gjør med Obsidian i dag, men der er det mest fokus på å linke sider sammen. Selv om du kan linke enkelte setninger, og bygge det inn i et notat, så ser det imponerende sømløst ut allerede i Tana, selv om de bare har holdt på i litt over et år, om jeg har forstått riktig.
Fra CortexFutura sin video om å bruke Zettelkasten i Tana.
3. Kraftig “query”-funksjon
En query-funksjon betyr at du kan på sett og vis “spørre” systemet ditt om å finne ting. Som f. eks “Hvilke notater har jeg om Zettelkasten?”, også hentes alt det ut, siden du har tægga det tidligere.
I tillegg er jeg fascinert av tilnærminga til et daglig notat som utgangspunktet for alt av organisering. Det er forsåvidt noe jeg fint kan gjøre i obsidian og, men som jeg bare ikke har gjort i like stor grad.
Det blir aldri godt nok
Det kommer alltid en ny app. Nettopp fordi ingen apper er perfekte. Det vil alltid være ønskelig å ta en funksjon herfra og en funksjon derfra. For jeg tenker alltid “Å! Hvis baaare den appen hadde hatt den funksjonen så hadde det vært helt perfekt!” Men det blir det aldri. Det vil alltid være noe som trekker det ned.
Etterhvert vil du vel komme til en “sunk cost”-situasjon, hvor du har brukt så mye tid på å sette deg inn i et system, og etablere arbeidsflyten din på nytt, at det ikke er verdt å bytte. Uansett hvor snappy features og animasjoner det måtte være.
Verdier og kriterier
I stedet for å se på smørbrødlista over hva en app kan gjøre, så foreslår jeg heller at vi zoomer ut litt, og ser på verdiene og nøkkelkriteriene vi setter pris på.
For min del er det på en generell basis:
- Hurtighet. At noe er “snappy”, eller responsivt, og at det ikke sinker meg når jeg jobber
- Plenty med hurtigtaster, og helst muligheten til å tilpasse det sjøl. Jeg foretrekker å gjøre så mye som mulig fra tastaturet, uten å måtte bruke musa, og da er hurtigtaster essensielt.
- Åpenhet rundt hva som videreutvikles, både i form av en liste med endringer som har blitt adressert i nye lanseringer, men også i form av “roadmaps”, som viser hvilke funksjoner som fokuseres på i tida framover
- Muligheten til å skifte mellom mørk og lys modus, er noe jeg har blitt veldig vant til i ulike apper. Til det punktet at det nå oppleves som en nedtur hvis det ikke er tilgjengelig
- Helst tilgjengelig på tvers av enheter (mac, ipad, iphone), siden jeg bruker alle tre i ulike situasjoner
Ved å heller vurdere appene vi bruker ut fra kriteriene som er viktig for vårs, på en generell basis, vil det (forhåpentligvis) bli lettere å roe ned den evige jakten etter noe nytt og blankt.
Disse verdiene i praksis er nettopp hvorfor jeg blir så gira av Obsidian.
Jeg må være ærlig. Jeg meldte meg på ventelista for å bli med på betaen til Tana. Ja, det er sant. Og jeg kan nesten kjenne det dømmende blikket ditt helt hit, men hva skal jeg si? Jeg er en nysgjerrig type!