I desember 2022 skreiv jeg 26 artikler på 24 dager som en del av en skrivekalender, fram mot julaften. Det starta som et eksperiment for å gi meg sjøl mer mestringfølelse, i en periode hvor jeg kjente mindre av det på jobb. Det var forresten starten på Simen skriver-prosjektet. Dagen før jeg var ferdig – altså lille julaften – reflekterte jeg over hva jeg hadde lært av en såpass intens periode med skriverier, og det her er det jeg kom fram til.
Nå skal ikke jeg ta seieren på forskudd her, men dette er den nest siste dagen av skrivekalenderen min – dag 23 av 24 – og jeg føler meg rimelig trygg på at jeg skal ro det her i land.
Morgendagens artikkel er allerede underveis, hvor formatet også blir litt annerledes enn det jeg har delt tidligere.
Men du lurer kanskje på hva jeg mener med 25 artikler på 23 dager, for jeg har jo bare publisert 23 av dem her. Vel, i tillegg til skrivekalenderen har jeg delt en del tanker i jobbsammenheng. Desember er tydeligvis måneden for å samle tankene rundt året som har vært, arbeid som er gjort, og metoder som er lært.
Om du er interessert i å ta en kikk på det så linker jeg til alt nederst i artikkelen her.
Refleksjoner
Så hva har jeg egentlig lært av å skrive 25 av artikler på 23 dager. Jo, det er flere ting, men for enkelhets skyld deler jeg det opp i det som er relatert til skriving, og det som relateres til vaner.
Hva jeg har lært om skriving
Verdien av å skrive på flere ideer samtidig
I linking your thinking snakka jeg om hvordan jeg ikke legger alle “skrive-eggene” mine i én kurv. At ved å fordele min totale skrivekapasitet en gitt dag utover flere artikkel-ideer, flere notater, så setter jeg meg sjeldnere fast.
For om jeg setter meg fast på en idé så hopper jeg bare videre til den neste. For å sitere meg sjøl fra en tanke i utvikling:
Samtidig er det ikke alle dager jeg har en fullkommen tanke å dele. Og det er lettere for meg å skrive litt på flere notater, enn det er å fullføre ett enkelt.
Alt blir nemlig så mye lettere når du har flere ideer du kan skrive på. Og det kommer jeg tilbake til under seksjonen om organisering litt seinere.
Bare fortsett å skriv
Det er lettere å redigere en setning når den er ute av hodet ditt. Derfor må du bare fortsette å skrive. Da kan du reflektere over hva som burde komme før, hva som burde komme etter. Kanskje du kan se på den fra ulike vinkler. Så lenge tanken kun er i hodet ditt blir den jobben mye vanskeligere.
En god indikator er når du arresterer deg sjøl i å begynne på samme setning tre-fire ganger, uten å fullføre mer enn fem ord. Det er et tegn på at du prøver å redigere den i hodet ditt. Få tanken ut av hodet ditt først og se over i etterkant. Når setningen er en del av en større sammenheng. Du kan ikke redigere noe før du har produsert det.
Punktlister
Å skrive ned tankene mine i punktlister har vist seg å være veldig hjelpsomt, bare for å få flest mulig ord “ned på arket”. Da kan jeg fokusere mer på hvilke nøkkelpunkter jeg vil inkludere, og mindre på oppbygninga av det. Ved å lage et innrykk i punktene vil jeg da kunne lage et slags hieararki, og vise til meg sjøl hvilke tanker som hører til et overordna nøkkelpunkt. Det legger ofte grunnlaget for en seksjon i artikkelen, hvor det øverste punktet definerer hva det handler om.
![[images/Simens skjermbilder 23-12-2022- kl 10.23.41@2x.png]]
Når seksjonene begynner å åpenbare seg lager jeg dermed en overskrift for den seksjonen. Da kan jeg flytte alle punktene som er relatert til den seksjonen der, også skriver jeg nye setninger basert på punktene, hvor jeg utdyper tanken i større grad.
Organisering
Tett tilknytta til det siste punktet, men organisering burde alltid komme til slutt. For det er vanskelig å se for seg hvilke avsnitt eller seksjoner du skal ende opp med. Du kan stokke om alt seinere, og på sett og vis “ommøblere” hele teksten din. Først må du bare få ord på arket.
I denne teksten skreiv jeg f. eks introduksjonen midt i dokumentet. Den hører jo ikke hjemme der, men tanken oppstod akkurat der og da, og hvem er jeg til å nekte en tanke å se dagens lys? 🧐
![[images/Simens skjermbilder 23-12-2022- kl 09.46.36@2x.png]]
Eksempel på at ideer må utdypes der de oppstår, uavhengig av struktur
Ofte skriver jeg to-tre avsnitt som viste seg å passe bedre inn i en helt annen artikkel, men da er orda allerede til stedet, så det eneste jeg trenger å gjøre da er å flytte det dit det hører hjemme. Det blir en helt annen greie dersom du skal først tenke over “hvor hører disse tankene hjemme?”.
![[images/Simens skjermbilder 23-12-2022- kl 09.51.44@2x.png]]
Lærdommen er altså å fokusere på skriving først, og ikke hvor de ulike avsnittene skal stå osv. Det kan du fikse seinere.
Tør å prøve nye konsepter
I løpet av de siste 23 dagene har jeg prøvd meg på nye tilnærminger til skriving som jeg aldri hadde tenkt på før.
Jeg delte tanker som ikke jeg anså som “ferdig”, som heller var under utvikling. For å oppdatere om hvilke endringer som var gjort begynte jeg å lage en versjonslogg, inspirert av hvordan endringer i apper kommuniseres i app store.
For å motivere meg til å finne flere ideer jeg kunne skrive så delte jeg lista jeg kom fram til. Og for å lære meg “the ins and outs” av en ny app jeg blei tipsa om så lagde jeg en steg-for-steg-forklaring om hvordan den fungerte.
Og ikke minst, så lagde jeg en introduksjon til en måte å jobbe med tankearbeid på, for å forstå det bedre sjøl.
Godt nok
Når du nærmer deg en slags slutt, og bitene faller på plass, så er det viktig å si til seg sjøl at “Nå er det sannsynligvis godt nok”. Om du plukker opp noen småfeil i etterkant kan du alltids redigere det, men det må ikke hindre deg i å publisere det til å starte med.
Hva jeg har lært om vaner
For at det her skal gi mening vil det hjelpe med litt bakgrunnsinfo. I 21 av 23 tilfeller har jeg fått unnagjort skrivinga på starten av dagen. Jeg har heldigvis fleksitid på jobb, så om jeg begynner kl 08:30 eller 09:30 er ikke så viktig, så lenge jobben blir gjort.
Tilrettelegging av vaner
Siden jeg la opp til å bli ferdig med skrivinga før jobb så måtte jeg også begrense meg. For desto lengre tid jeg brukte på skrivinga desto seinere kom jeg i gang med jobbinga. Og jeg har kanskje fleksitid på jobben, men det får da være grenser på hvor seint jeg skal komme i gang. Sånn sett blei jeg også nødt til å si meg fornøyd med godt nok, og kanskje hoppe over den ekstra gjennomlesinga jeg ellers ville gjort på slutten, for å luke ut alle skrivefeil.
Lærdommen her er altså at det lønner seg å knytte en vane opp mot noe annet, sånn at man både husker å gjøre det, men også at tida begrenses naturlig av seg sjøl.
Forpliktelsen av å gjøre noe hver dag
Jeg har tidligere snakka om det her med å gjøre noe hver dag, da jeg snakka om eksperimenter. Hvordan du gjør det vanskeligere for deg sjøl å lykkes når du lager et sånt ultimatum. For hva skjer om du bare ikke klarer det, og du må hoppe over en dag? Gir du deg da? Eller fortsetter du dagen etter? Hvor lenge skal du holde det gående hver eneste dag?
Det var nettopp derfor jeg avgrensa tida ved å si meg ferdig på julaften. For da har jeg noe konkret å jobbe meg mot, og selv om det definitivt føltes som et hårete mål da jeg starta, så visste jeg at det også hadde en slutt.
Det positive ved å skrive hver dag
På en måte blir det lettere når du sier at du skal gjøre noe hver dag, for da er det aldri åpent for diskusjon å si “Nei, veit du hva, i dag gidder jeg bare ikke.” Da kommer nok skammen av å ikke få det til inn i bildet. Ikke at du som leser skulle “påført meg skam” foråsirresånn, det kommer nok helt og holdent fra meg sjøl, og mine forventninger til at jeg vil fullføre det jeg har starta på. Men i blant kan motivasjonen av selvpåført skam også være en positiv ting, viste det seg.
Rutine
Når du gjør noe gjentatte ganger, og gjerne til omtrent samme tid, og på samme sted, med samme omgivelser, så blir det en rutine. Og fordelen med rutiner er at hjernen blir vant til gjentatte handlinger. Så hver gang du gjennomfører så blir det litt lettere å overtale seg til å bare få jobben gjort.
Nå er det jo ikke alle som har fleksibiliteten til å lage sånne rutiner, basert på livssituasjonen man er i, men bare det å sitte på samme sted hver gang tror jeg kan hjelpe. Det er sikkert flere måter å lure hjernen til å tro at noe er en rutine – tid, sted, type musikk, hva du har på deg osv.
Det negative ved å skrive hver dag
På den andre sida så har rutinen min av å skrive de siste ukene påvirka andre rutiner, som gjerne skjer i samme tidsrom, som trening og meditasjon. De områdene har dermed fått seg en støyt nå i desember. Samtidig kan jeg ikke gjøre alt, alltid, så da er det viktig å være snill med seg sjøl, og reflektere over hva som er viktigst å gjennomføre akkurat i denne avgrensa tidsperioden. Og for meg var det skrivinga.
Jeg har nemlig utvilsomt mest selvdisiplin på morgen, når det gjelder å gjøre ting jeg ikke alltid har lyst til å gjøre. Tror det bare kommer av at jeg ikke er våken nok til å ville gjøre så mye annet. Etter jobb derimot, i fem-tida, da er det mange andre ting som både må gjøres, men som jeg også vil gjøre. På morgenen derimot har ikke hjernen fått tenke så mye, så da er den lettere å overtale.
Hva gjør du når du ikke vil gjøre det du har sagt du skal gjøre?
Det er ikke alltid du har lyst til å gjøre den tingen du har sagt du skal gjøre. La vårs være ærlige her. Kanskje du ikke har noe konkret du vil skrive om. Kanskje du bare har en dårlig dag fra starten av. Det som fascinerte meg var hvordan ideene dukka opp så lenge jeg satt meg ned for å gjøre jobben. Jeg så en kar på youtube i går, som heter Sam Matla, som oppsummerte den følelsen på en god måte.
Han snakka om at det er noen ting du bare kan lære av å gjøre tingen. Av å gjøre selve aktiviteten. Når du skriver en artikkel f. Eks så oppdager du innsikt og ideer mens du skriver. Og det traff meg. For det er sjeldent jeg har knallgode ideer i forkant av skrivinga. Det oppstår heller underveis i prosessen.
Derfor er det så viktig å bare gjøre arbeidet. Selv om du ikke alltid har lyst.
Avslutning
Som jeg nevnte innledningsvis blir morgendagens artikkel litt annerledes, og av den grunn kommer den ikke på starten av dagen, men heller utpå kvelden en gang.
Artikler i jobbsammenheng
Om du vil lese artiklene jeg har skrivi i jobbsammenheng, for Variant, så finner du dem her:
I tillegg holder jeg på med et beist av en artikkelserie, i totalt fem-seks deler, hvor jeg snakker om det å jobbe med innsiktsarbeid. Den oppsummerer noe jeg har tenkt på i nærmere ti måneder nå, så du kan trooo det var godt å få samla tankene.
Oppdatering
Den artikkelserien om å jobbe med innsiktsarbeid er nå publisert, og du finner dem alle på bloggen til Variant.