Det ene leder til det andre

I dag blir det en tematisk kollasj av skriverier. Hvor jeg samler noen setninger herfra og derfra, fra tidligere nyhetsbrev og skriverier. For når jeg ser tilbake på dem handler egentlig alle om det samme temaet, nettopp at det ene leder til det andre.

Det høres veldig forenkla ut, men for min egen del iallefall er det den beste tilnærminga for å ikke sette meg fast. For å ikke overtenke noe.

Marinere i sine egne tanker

I ny og ne setter jeg meg nemlig ned for å skrive, uten noe mål og mening. Bare for å marinere i tankene mine. For å se om jeg forstår noe bedre nå, eller om jeg klarer å forklare et konsept bedre enn da jeg opprinnelig satte ord på tanken. Det er det som er så spennende med en tanke i utvikling.

Siden jeg har alle skriveriene mine lett tilgjengelig i obsidian, min foretrukne skrive-app, kan jeg kjapt hoppe mellom gamle og nye tanker. Som du kan se på bildet under, har jeg oversikten over alle filene på venstresida (1), og som regel et annet notat åpent på høyresida (2) av det jeg faktisk skriver på (3).

Som oftest er det flere faner og, hvis jeg har marinert i tankene over en times tid.

På den måten snubler jeg stadig over noe jeg har skrevet om tidligere, som handler om det samme temaet. Som f. eks at:

Alt blir nemlig så mye lettere når du har flere ideer du kan skrive på.

..Som jeg kom fram til, da jeg reflekterte på hva jeg lærte av å skrive 25 artikler på 23 dager.

Det er også noe av det jeg liker aller best med å skrive – det å hoppe fra én tanke til den neste. Å bare utforske hvor tankene tar veien. Du kan se på det som assosiativ skriving.

Hva er assosiativ skriving?

Ofte starter det med at jeg rabler ned noen tanker, skriver tre-fire avsnitt, og plutselig skriver jeg noe som burde utdypes i større grad. Hvor en setning utløser en rekke med andre tanker, som er vel så spennende å utforske. Det er da jeg begynner på et nytt notat, som altså blir en ny fane i Obsidian. Som fort vekk leder til enda et nytt notat og enda en ny fane.

Over tid har jeg lært meg å følge nysgjerrigheten, og ikke stritte i mot. For jeg veit at momentum skaper momentum, og hvis du er streng med deg sjøl og tvinger fokuset tilbake til det du starta å skrive om, da kan det også være vanskelig å fortsette.

Når én ting skjer er det mer sannsynlig at noe annet skjer. Det er noe jeg må minne meg sjøl på støtt og stadig.

Om dørstokkmila er ekstra lang en dag så handler det ikke lenger om å løpe en mil, eller bli ferdig med alt på oppgavelista di, da handler kun om å skape momentum.

For det er lettere å løpe 5 km når du allerede har gått 500 meter. Og det er lettere å tilrettelegge for en ny tilfeldighet når du holder på å lande den forrige.

Dette gjelder så mange ulike områder, men la meg gi deg noen eksempler.

Hvordan momentum skaper momentum

Ekspert-testing som alternativ til brukertesting

Jeg digger brukertesting, men det kan ta mye tid å finne de rette folka. Og selve formatet for en brukertest kan også være tidkrevende å sette sammen. I blant kan det derfor være mer fornuftig med ekspert-testing. Som en måte å skape momentum, ved å stoppe og tenke, og heller gjøre. Å lære av designet i bruk, i stedet for at du skal tenke deg ut av en problemstilling.

Når alt kommer til alt vil såklart sluttbrukeren være eksperten på selve oppgaven de skal oppnå med verktøyet ditt. Samtidig vil en designer kunne “arrestere deg” dersom du har gjort noe som strider mot etablerte designprinsipper. En utvikler vil stille deg spørsmål som:

Om du kan fjerne den infoboksen der, skal den da være borte for alltid? Eller skal den komme tilbake igjen?

Derfor kan det være nyttig å innføre ekspert-tester som en del av prosessen din, for å skape momentum, og vurdere brukeropplevelsen fortløpende.

Samarbeidet mellom design og utvikling

Tidligere har jeg snakka om hva jeg har lært av utviklere om designprosessen. En av lærdommene der er verdien av å starte med noe smått, og bygge videre derfra. I en designsammenheng har jeg kjent på hvor nyttig det kan være å jobbe litt rotete i Figma til å starte med, bare for å få visualisert en tanke, også heller rydde opp seinere. Nettopp for å skape momentum.

Utforske en tanke med kunstig intelligens

Personlig har jeg brukt kunstig intelligens som sparringspartner for å skape en form for momentum når jeg skal tenke meg fram til noe.

For når jeg har momentum så kan det ene lede til noe annet, og da er det lettere å komme seg en vei. Det motsatte er nøyaktig det jeg vil unngå. Nettopp det å stå stille. Den følelsen av å ha satt seg fast i et tankemønster. Som hvis du har kjørt deg fast i gjørma uten nubbsjangs til å flytte på deg, og du aner ikke hva du kan gjøre for å komme deg videre.

Der har kunstig intelligens vist seg å være skikkelig nyttig. Som en metaforisk traktor som drar meg ut av gjørma.

---

Avslutning

Hva med deg sjæl? Hva gjør du når du føler at du sitter fast?