Er det én ting jeg lærte fra min grandonkel Arne, som levde til å bli 102 år gammel, er det å følge nysgjerrigheten, og bruke den som drivkraft. Jeg kjente han egentlig ikke noe særlig da jeg vokste opp. Det var ikke før året han fylte 100, da jeg var i starten av tjueårene, at jeg tok kontakt for å bli bedre kjent.
Vi snakka om livet, både stort og smått. Fra enkle gleder som å spise kake, til større ting, som å lære seg ny teknologi når du er langt oppi 90-årene. Motivasjonen hans for å lære var enkelt og greit at han var nysgjerrig. Og jeg husker han fortalte meg om at nysgjerrigheten var en viktig grunn til at han hadde levd så lenge. Nå vil jeg gjøre som onkel Arne, og følge nysgjerrigheten.
Hvor det kommer fra
Orden i sysakene
I det siste har jeg nemlig kjent på at nyhetsbrevet har blitt mer en plikt enn noe jeg gleder meg til. Iallefall i den formen det har hatt i det siste. Når jeg setter meg ned for å skrive føles det ofte ut som jeg gjentar meg sjøl. Jeg begynner å skrive om et tema og plutselig føles det ut som jeg har sett ordene før, men jeg klarer ikke å finne ut av hvor jeg har nevnt det tidligere. Det tyder på at jeg burde rydde opp i sysakene mine, og få kontroll på hva jeg har skrevet fra før av.
Hvor nysgjerrigheten peker hen
Samtidig vil jeg egentlig bare kode videre på nettsida mi, og gjøre den litt bedre for hver gang. Og det er den veien nysgjerrigheten min peker. Jeg er nysgjerrig på hva jeg kan få til. I det siste har jeg også fått mye mer selvtillitt som utvikler. Såpass mye at jeg føler meg trygg på å kalle meg “en dårlig utvikler”. Og det er jo faktisk et nivå å komme til det og. For du blir jo ikke en pianist før du trykker på noen tangenter foråsirresånn. Selv om jeg ikke har noen ambisjoner om å bli en god utvikler så er jeg veldig fornøyd med å ha kommet til dette punktet.
Som jeg nevnte i nyhetsbrevet om hobbyer:
Med en hobby har du ikke samme presset på deg om å bli god, eller til og med best innenfor det du driver med. For det er bare noe du gjør på sida av alt annet. Det er noe du fikler med på fritida. Forventningene er ikke de samme. Derfor er all framgang kun en bonus. Du skal ikke bli god, du bare krysser fingra for at du skal bli mindre dårlig.
For jeg er godt nok kjent med verktøykassa mi nå til at jeg kan klare å fikse noe som er feil. Selv om jeg ikke veit hva som faktisk fiksa det, eller hva som var feil til å starte med, men jeg føler meg tryggere på at jeg kan klare det. Og det er et stort steg.
Økte forventninger
I det siste har jeg faktisk tenkt mer og mer på deg. Du som leser disse ordene, også har jeg tenkt mindre på hva jeg sjøl har lyst til å skrive om. Selv om jeg veit jo at jeg burde skrive for meg selv, ikke for andre.
Ettersom det har blitt flere av dere som følger med føles det som forventningene har økt for å skrive noe fornuftig. Noe som er verdt tida di. Og helst noe som er designrelatert, siden det er den båsen jeg føler at jeg hører til.
Høyst sannsynlig kommer de økte forventningene kun fra meg sjøl, og ikke fra deg eller dere, men det er det mønsteret der hvor jeg kjenner at jeg må “bryte løs” på en måte. At nyhetsbrevet ikke må være det ene eller andre, men at jeg tør å følge nysgjerrigheten.
Så hva er det jeg vil?
Framover har jeg lyst til å videreutvikle Simenskriver.no i større grad. Det innebærer å fikse opp i en haug av småfeil, som blant annet linker som ikke leder noe sted (fordi jeg har klart å slette drøssevis med notater uten å vite hvordan). I tillegg til å prøve meg på noen forbedringer, som å:
- Laste opp alle de tidligere nyhetsbrevene
- Se gjennom tidligere skriverier og se om det er noen av dem jeg kan linke sammen
- Endre på fargene på sida for å gjøre kontrasten bedre
- Tilrettelegge for bittelitt statistikk på sida gjennom tinylytics
Jeg vil også lære meg mer om:
- “Best practices” for navngivning av filer, spesielt når det kommer til nettsider med norsk innhold
- Såkalte Slugs, og hvordan jeg kan tilrettelegge for linker som er lette å huske
- Hva grunnleggende “analytics” kan fortelle meg om hvordan nettsida mi brukes
Hva betyr det for deg?
For det første, jeg håper egentlig på at du melder deg av nyhetsbrevet hvis du ikke syns det er like relevant som før, eller som du hadde håpa på da du meldte deg på. Vi har alle nyhetsbrev som kun skaper støy i innboksen vår, og er det én ting jeg virkelig unner deg, så er det en støyfri innboks altså. Så det tar jeg ikke personlig. Jeg er da en gentleman tross alt, en moderne én som sådan.
For det andre så kommer jeg nok til å gå mer tilbake til kladdebok-konseptet en stund. Muligens fokusert rundt tre seksjoner:
- Hva jeg har jobba med siden sist, og hva jeg eventuelt har lært på veien
- Hva jeg skal fokusere på videre
- Et eller annet refleksjonspørsmål til mine med-nerder
Ja. Jeg tror det kan bli bra. Det føles egentlig som om det er tett relatert til det å lære åpent. For ved å ta deg med inn i læringsprosessen blir det ikke bare morsommere for min egen del, men jeg må også konkretisere tankene mine for at det skal være forståelig for deg. Så du også kan lære noe. Forhåpentligvis kan vi lære noe sammen.