Da jeg snakka om digitalt hagearbeid nevnte jeg hvordan Maggie Appleton definerer progresjonen av et notat gjennom kategoriene budding, seedling, og evergreen.
Det er fordi hu deler tankene sine mens de fremdeles er uferdige. Ikke perfekte. Ikke gjennomførte. Og derfor setter hu en merkelapp på hvor langt i prosessen hvert notat har kommet. Spør du meg, så er det noe fundamentalt ubehagelig ved den prosessen. Noe avslørende på en måte? Samtidig syns jeg det er utrolig spennende.
Ut på dypet
Derfor tenkte jeg å prøve noe alternativt her nå. Og jeg er ærlig talt usikker på hvordan dette oppleves, spesielt for dere som er med i nyhetsbrevgjengen.
For hele tanken ved å utfordre meg sjøl til en slags skrivekalender var nettopp å komme inn i skriveflyten. Å kjenne hvordan det er å skrive jevnlig. Samtidig som jeg fyller bloggen med noe innhold, så jeg lærer mer om hva jeg vil skrive om, og hvordan jeg liker å gjøre det.
Å dele noe offentlig holder meg også beregnelig i form av at det er noen som “venter” i andre enden. Eller så kunne jeg nok fint skrivi alt lokalt, og ikke delt det videre. For det er plenty med notater (i obsidian) som burde reinskrives, og bearbeides på et eller annet vis.
Samtidig er det ikke alle dager jeg har en fullkommen tanke å dele. Og det er lettere for meg å skrive litt på flere notater, enn det er å fullføre ett enkelt. Så da gir vi det et forsøk.
Forpliktelse
De neste dagene prøver jeg å dele noe som ikke er ferdig. Så ubehagelig som det høres ut. Noen dager vil det nok virke forholdsvis sammenhengende. Andre dager vil det sannsynligvis være vanskelig å skjønne tanken bak det jeg deler. Samtidig vil det gi deg en mulighet til å se hvordan artiklene utvikler seg over tid.
For at det skal komme tydelig fram kommer jeg til å avslutte hvert innlegg med en spalte jeg kaller Kladdeboka™. Der ramser jeg opp hvilke artikler jeg har bearbeida siden sist, noen som er publisert, og andre som er utkast.
Kladdeboka
I dag skreiv jeg videre på disse artikkel-ideene:
- De ulike stegene av et notat
- Nevroplastisitet, og hvordan øvelse gjør mester
- Hvordan former verktøyet tankene?
- Hvorfor jeg blir så gira av Obsidian