Å tilrettelegge for tilfeldigheter

Du øker sjansen for å få en kul mulighet i fanget dersom du viser verden at du finnes.

Hva mener jeg med det? Jo, la meg forklare.

Et slags område av flaks

Jason Roberts har ordlagt det konseptet her på en skikkelig fin måte, som at vi alle har et slags område av flaks. Og med det, så kan du også forstørre ditt “luck surface area”, som han kaller det.

Han mener at mengden med tilfeldige muligheter, eller tilfeldige gleder, har en sammenheng med to spesifikke faktorer:

1. “The degree to which you do something you’re passionate about”
2. ”.. combined with the total number of people to whom this is effectively communicated”

Og at du på den måten er din egen lykkes smed.

Altså hvor mye du gjør av det du engasjerer deg i, kombinert med antall folk som får det med seg – klart og tydelig. Det er selve mattestykket for hvordan du kan øke ditt område av flaks.

Men jeg skal la han godeste Jason snakke for seg sjøl, for han forklarer det utrolig godt:

When you pour energy into a passion, you develop an expertise and an expertise of any kind is valuable. But quite often that value can actually be magnified by the number people who are made aware of it.

The reason is that when people become aware of your expertise, some percentage of them will take action to capture that value, but quite often it will be in a way you would never have predicted. Maybe they’ll want to hire you, or partner with you, or invest in you, or who knows what.

Verdien av engasjement

Det jeg egentlig liker best derimot er at han ikke bare snakker om nettverking, og at du må publisere så hinsides mye. Han trekker også fram verdien av selve engasjementet ditt.

But it’s not just the expertise that’s important, the very passion that created the expertise has value in its own right.

This is because people want to be excited about things, and passion is infectious. When you do something you’re excited about you will naturally pull others into your orbit. And the more people with whom you share your passion, the more who will be pulled into your orbit.

Marinér litt på den der du!

Fokuser på det du kan gjøre sjøl

Denne tanken om at du selv kan tilrettelegge for positive tilfeldigheter som oppstår liker jeg godt. For det kan jo ofte virke som at andre folk rundt deg får muligheter rett i fanget, men det kan du da virkelig ikke gjøre noe med. Så det gidder jeg ikke å tenke på egentlig. Da vil jeg mye heller fokusere på det jeg kan gjøre noe med sjøl. Og det har jeg faktisk et perfekt eksempel på.

Et eksempel på tilfeldigheter som oppstår

For litt siden var jeg med i en paneldebatt på IXDA i Oslo, sammen med tre andre designere – Sonja Porter, Kim Feenstra Kuiper, i tillegg til India Anderson som var moderator eller ordstyrer. Der var det plass til rundt 200 folk, og alle billettene blei snappa opp i løpet av 24 timer 🤯

Skal sies at billettene var gratis, og at paneldebatten vår var én av to innslag den kvelden, det er altså ikke utelukkende vi som trakk alle folka dit, men fremdeles! Jeg kan love deg at det er både kult og skummelt samtidig, å sitte på en scene og se ut mot såpass mange folk.

Men.. hvordan havna jeg egentlig der?

Vis verden at du finnes

Det er nemlig en slags tidslinje av hendelser som ledet til paneldebatten, og jeg skal komme tilbake til den. Starten av det hele derimot var at jeg skreiv en serie med artikler om Atomic UX Research, som blei publisert i slutten av desember, 2023. Datoen blir også mer relevant ettersom du blir bedre kjent med tidslinja vi jobber med.

For å være mer presis, så skreiv jeg de artiklene fordi jeg ville lære meg om den spesifikke metoden (#kompetanseheving). I den perioden hadde jeg ledig tid på jobben, og var gira på å lære meg metoder og tilnærminger for å analysere innsiktsarbeid på en enklere måte. For jeg syns det var så overveldende å sitte og se på store mengder notater etter å ha gjennomført intervjuer. Det var rett og slett vanskelig å vite hvordan jeg skulle komme meg videre, og hvordan jeg kunne komme i gang med analysen av det som hadde blitt sagt.

Sagt på en enklere måte – Jeg snubla over noe jeg hadde lyst til å lære meg (som jeg ikke kunne noe om fra før av), og brukte variant-bloggen for å dokumentere det jeg lærte.

For min del handlet det altså om å lære åpent, og ikke skjule prosessen min, men heller inkludere andre i det jeg lærte fortløpende.

Austin Kleon har en superrelevant bok om det her, som heter Show your work. Der snakker han blant om det å “getting found by being findable”. Den tror jeg jammen meg jeg skal lese på nytt, but I digress.

Nøkkelpersonene i denne historien

Og det er nå det begynner å bli morsomt. For hva har Sonja Porter, fra USA, og India Anderson, fra Australia, til felles? Jo, de begge er med i et snevert Slack-samfunn som handler om det som kalles “ResearchOps”.

Der blir de kjent på grunn av at Sonja har inkludert et norgesflagg i slack-profilen sin for å vise at hu holder til i Norge, mer spesifikt Oslo, noe India også gjør – heia Norge! 🇳🇴

Kort fortalt handler forresten ResearchOps om det å sette innsiktsarbeid i system, i den organisasjonen du jobber i. Ikke bare informasjonen du samler inn, men også rutinene for å gjøre jobben på en god måte. I tillegg til at det er et samfunn rundt det hele, med rundt 15 000 folk som har kjent på de samme problemene som meg og deg, men som også har satt ord på mulige løsninger på de problemene.

Sonja og India nerder ut om innsiktsarbeid og utfordringene med det, samtidig som de prøver å forstå hvor utbredt dette miljøet egentlig er i Norge. India, som har jobba med å skrive en artikkel om ResearchOps over en liten periode, innser nå at hu ikke burde skrive bare én artikkel, men heller flere. På den måten kan hu introdusere folk til temaet, samtidig som hu kan løfte fram enkeltpersonene i Norge som faktisk jobber med ResearchOps (altså organisering og forvaltning av innsiktsarbeid i organisasjoner).

En ting som er verdt å nevne her er at kompetanseheving også var motivasjonen til India da hu valgte å dykke ned i verden av ResearchOps, på samme måte som jeg gjorde med artiklene mine om Atomic UX research.

Det er nå snøballen begynner å rulle.

Tidslinja

Desember, 2023 – Jeg publiserer en serie med artikler.

Selv om snøballen begynner å rulle så tar ting tid. Derfor er det viktig å forstå når hendelsene skjer:

• Januar, 2024 – Sonja leser artiklene mine, og tipser India om at jeg kan være relevant for artiklene hu skriver om ResearchOps
• Januar – India spør meg om jeg vil bidra
• Februar flyr forbi, hvor jeg har hodet mitt andre steder, og er ikke helt sikker hvordan eller hva jeg skal bidra med
• Mars – India følger opp med meg på Slack, og forteller hva som har skjedd siden sist
• Mars – India og jeg tar en kort videoprat for å forstå hva som er greia
• April – Jeg skriver og leverer mitt bidrag
• April – India lufter muligheten om paneldebatt for meg
• Mai – Artiklene går gjennom noen runder med redigering blant flere folk
• August (20. august for å være presis) – Artikkelen om ResearchOps i norske virksomheter publiseres på UX-Norge
• 21. august – Paneldebatt på IXDA (se opptaket her)

Ledet det til noe?

Ut fra artikkelen og paneldebatten har jeg fått noen hyggelige samtaler og kommentarer, møtt folk jeg ikke har sett på aldri så lenge, blitt kjent med noen nye flotte folk, og plukka opp kontakten med en person jeg er gira på å snakke mer med.

Du skjønner, momentum skaper mer momentum. Når én ting skjer er det mer sannsynlig at noe annet skjer. Det er noe jeg må minne meg sjøl på støtt og stadig.

Om dørstokkmila er ekstra lang en dag så handler det ikke lenger om å løpe en mil, eller bli ferdig med alt på oppgavelista di, da handler kun om å skape momentum. Det er lettere å løpe 5 km når du allerede har gått 500 meter. Og det er lettere å tilrettelegge for en ny tilfeldighet når du holder på å lande den forrige.

Noen faktorer som påvirka det hele

For det første så var det en lav terskel for Sonja å foreslå IXDA som en relevant arena å snakke om ResearchOps på, siden hu allerede hadde jobba med en av pådriverne der, Fredrik Matheson, over lengre tid.

For det andre fikk jeg en viktig oppfølging i februar av Variant-kollegaen min, Jon. Han var nemlig leid ut til samme selskapet som India jobber i (Ardoq), og hu hadde nevnt til Jon at hu hadde vært i kontakt med meg, angående artikkelen, men at jeg ikke hadde svart ennå. Den skammen der av å ikke ta en beslutning fikk meg til å prioritere det i større grad nååår..

..India fulgte opp med meg på Slack i mars, da jeg enda ikke hadde sagt ja eller nei til om jeg ville bidra. Det var den tredje faktoren som påvirka hendelsesforløpet i stor grad.

Hva har jeg lært

Du må ikke være en ekspert for å bli ansett som det

Lærdommen her, for min del, er at, for det første – artiklene jeg skreiv, for å lære meg mer om et tema som jeg ikke kunne fra før av, viser andre at jeg er både interessert i det temaet, og kan noe om det. Som i og for seg er sant, men jeg begynte jo å skrive artiklene nettopp for å lære meg det.

Skal sies at jeg kan temmelig mye om innsiktsarbeid generelt, men det var “innpakkingen” og profesjonaliseringen av det hele som jeg ville lære mer om.

De små handlingene synes også

Jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg prøvde å nøste opp i tilfeldighetene som ledet til paneldebatten og artiklene. For jeg spørte Sonja og India om hvordan navnet mitt dukka opp, i og med at vi ikke kjente hverandre fra før av, hvor Sonja satte fingeren på noe jeg kjenner meg veldig igjen i:

Sonja: I also got the impression that you are a person that says yes, through seeing you at Variant, online, etc. So I figured it was a safe bet to recommend to India, as there was a high chance of you saying yes.

I stor grad kommer nok det av at jeg er ganske ivrig på UX-Norge-slacken, og kommenterer en del der. I tillegg skylder jeg en takk til markedsføringsgjengen i Variant, som i blant viser verden på linkedin og Instagram hvem jeg er, og hva jeg gjør. Og sist, men ikke minst, så deltar jeg titt og ofte på ulike fag-arrangementer, enten om det er på IXDA (som publikummer), hvor jeg gjør et poeng ut av det å stille det første spørsmålet etter et foredrag. Eller om det er på noe Variant har arrangert.

Alt i alt føles det der som “små” handlinger i det store bildet, men da er det ekstra artig å høre at innsatsen faktisk synes.

Og det er ingen hemmelighet at jeg liker å si ja. For jeg elsker følelsen av å hjelpe folk. Samtidig prøver jeg å bli dyktigere på å si nei litt oftere. Eller bare det å prioritere færre ting, for å få mer glede ut av få opplevelser, i stedet for lite glede ut av mange opplevelser.

Nettverkseffekten

Sist, men ikke minst, tror jeg også at troverdigheten min, og hvor god/relevant jeg er, forsterkes for hver felles bekjent jeg har med en annen person. Det er som at “de går god” for meg, bare ved å kjenne meg.

Nøyaktig hvor utslagsgivende det var i dette eksempelet er jeg neimen ikke sikker på altså, men det skada nok ikke at jeg har en kollega som jobba med India, og en annen kollega som jobba med Sonja.

Avslutning

Tilfeldigheter skjer, for all del, ofte utenom at du har noe du skulle sagt. Samtidig så tror jeg du definitivt kan øke sannsynligheten for hvor ofte de skjer, ved å vise verden at du faktisk finnes. Ved å vise hva du er interessert i. Uavhengig om du kan noe om det eller ikke, for det er ikke skamfullt å lære seg noe nytt. Tvert imot! Det viser bare at du tør å ta en sjanse.