Hva om du enkelt kunne finne ut av hva som helst? For eksempel navnet på den boka du leste for sju år siden, som handla om lykke eller glede. Eller kanskje det var et sitat fra en eller annen gammel greker?
Det høres ut som en reklame for de tidlige dagene av Google, men det er like relevant for såkalte “Personal Knowledge Management”-systemer (også kjent som PKMs) den dag i dag.
Glemmeboka
Jeg snakka om det her med foreldra mine nylig, støttende som de er, der jeg entusiastisk forteller om enda en app, eller intrikat system. Og da nevnte fattern:
Å, det skulle jeg ønske at jeg hadde tenkt på for 30 år siden.
Han gikk videre med å utdype hva det var, ved å ramse opp ulike ting som har gått i glemmeboka. Som artikler, eller bøker han har lest, samtaler han har vært i, eller meninger han har skrivi sjøl. Ting som det ikke er så lett å finne tilbake til den dag i dag.
Og det er der obsidian kommer inn i bildet, for min del.
Nytt og spennende, eller kjent og kjært?
Om 7 dager er det nøyaktig ett år siden jeg betalte for mitt første år med Obsidian. Eller. Appen er utrolig nok gratis, og du kan klare deg helt fint med det, men du må betale for tilleggstjenesten av å synkronisere notatene dine gjennom deres servere. Som er forståelig nok. Om du har dropbox eller icloud-lagring fra før av riktignok så kan du bruke Obsidian helt gratis, uten å måtte betale ei krone.
Da jeg snubla over en ny og fristende app, som heter Tana, begynte jeg å tenke over spørsmålet:
Når er det du ikke burde kaste deg ut i den neste nye tingen?
For det er i grunn først nå nylig at jeg har blitt mer og mer flytende i Obsidian. At det ligger mer i fingra enn det har gjort tidligere.
Og svaret på mitt på det spørsmålet endte opp med at jeg donerte 250 kr ekstra for å få tidlig tilgang til nye funksjoner (som canvas), i tillegg til å bare støtte utviklinga. For de er tross alt bare 6 personer, og 2 katter. Og jeg er neimen ikke sikker på hvor mange av dem som er ansatt på fulltid engang.
Grunnen til at jeg sier det er fordi det er ganske sjukt å tenke på hva de har klart å lage.
Kriterier
Som jeg nevnte i Den neste nye tingen:
Ved å heller vurdere appene vi bruker ut fra kriteriene som er viktig for vårs, på en generell basis, vil det (forhåpentligvis) bli lettere å roe ned den evige jakten etter noe nytt og blankt.
Og det var ganske så fint sagt det der, om jeg skal si det sjøl.
Det som imponerer meg er at når jeg vurderer obsidian ut fra de kriteriene jeg nevnte, som er viktig for meg så huker den av absolutt alle boksene, og vel så det!
Hurtighet = ✅
Å! Det er så kjapt atte hjelp. Sannsynligvis i stor grad av at det er basert på lokale tekstfiler, så det er særdeles lite som må lastes inn, sammenligna med mer krevende, tyngre programmer.
Plenty med hurtigtaster = ✅
Hurtigtaster så langt øye kan se! Og alt kan tilpasses etter dine egne, sære behov.
Åpenhet rundt hva som videreutvikles = ✅
Yes, sir! For hver gang de oppdaterer appen får du en liste over endringene som er gjort, rett i appen.
Light/dark Mode = ✅
Å jada! Riktignok litt avhengig av hvilket “theme” du velger, men om jeg tolker det riktig, så er det ca 115 stykker som tilbyr på lys og mørk modus. Om du syns det blei for mye å velge mellom så er jeg veldig enig i denne oversikten over 5 minimale themes.
Personlig har jeg brukt Minimal over en lengre periode, som er laget av Stephan Ango, men jeg bytter nok utseendet på Obsidian annenhver måned, bare for moro skyld. Noen av favorittene mine så langt er AnuPpuccin, Border, Typewriter, Things.
Tilgjengelig på tvers av enheter = ✅
Jepp! På iPaden er det overraskende smud for fokusert skriving, og på telefonen fungerer det utmerket for å “fange en flyktig tanke”, som jeg har snakka om tidligere. Personlig bruker jeg hovedsakelig den lille notatboka mi til det, men det er godt å ha muligheten.
Men det er mer.. Og her må vi dele det opp i de mer opplagte grunnene, og de mer overraskende grunnene til hvorfor jeg virkelig har begynt å like obsidian.
De mer opplagte grunnene
Som jeg har nevnt tidligere i linking your thinking,
Ved å linke notatene dine sammen derimot, så mister de ikke verdien sin desto eldre de blir. Tvert i mot, de øker i verdi ved at du har dannet koblinger videre til andre tanker. Du beriker altså den opprinnelige tanken, og alle de den er kobla til.
Det gjør det ikke bare uendelig mye lettere å skrive nye artikler, men det gjør det morsommere å lese, siden jeg har et system for å kunne anvende det seinere. For selve måten obsidian er satt sammen på så oppfordrer hele systemet til at du skal tenke tydeligere. Trekke unike koblinger mellom det du har tenkt på tidligere, og skrive egne tanker basert på det.
Og det! Det gjør meg skikkelig gira.
De mer overraskende grunnene
Community
Det er så utrolig mange folk nå som lærer bort tips og triks, tilnærminger, og tankesett, at du vil alltid kunne lære av andre. Og sånn sett tilpasse programmet til å den flyten du selv ønsker.
Både gjennom youtube-kanaler, som FromSergio, Nicole van der Hoeven, Linking your thinking, Aidan Helfant, Bryan Jenks, for å nevne noen.
I tillegg til Discorden til obsidian, som er vanvittig aktiv, med hele 81 000 medlemmer! I tillegg til at du har egne “sub-communities” som f. eks en plugin som heter Make.md, som igjen har nærmere 1000 folk på Discorden sin.
Plugins
Ikke bare kommer det jevnlige oppdateringer fra obsidian jevnt og trutt, men det er også haugevis av plugins som andre folk har lagd. Faktisk så er det 753 av dem for øyeblikket, og det blir flere for hver dag. 754 faktisk, for det dukka opp enda en i løpet av tida jeg brukte på å skrive det her.
Grunnen til at det er så bra er at det lar deg tilpasse programmet akkurat sånn du vil. For det er alltid noen som har hatt ønske om å gjøre det samme som deg. Eller så finnes det en måte å jobbe seg rundt det på. Så det vil si at enhver liten “shortcoming” fra obsidian sin side, vil som regel kunne løses av det som lages av folka som bruker det 🤯
Om du er nysgjerrig på det anbefaler jeg å se denne videoen fra FromSergio:
Lett å forlate
Sist, men ikke minst, om jeg plutselig bestemmer meg for at dette ikke er for meg likevel, så er det utrolig lett å “pakke sakene mine og dra” foråsirresånn.
Siden alt er basert på tekstfiler som ligger lokalt på dataen min. Og siden det er basert på markdown så vil alt av overskrifter, kursiv tekst, og den type formatering, kunne åpnes i alle slags skriveprogrammer.
Så hvis jeg ville bytta til Craft f. eks kunne jeg importert den samma mappa med tekstfiler, som jeg bruker til obsidian uten noe mer trøbbel enn som så.
Nå tenker du kanskje “Men Simen, hvorfor velger du å bruke en app som du allerede planlegger å droppe?” Jo, det er ganske så enkelt. For en eller annen dag så kommer jeg til å gjøre det. Og da vil jeg helst ikke at filene mine, altså tankearbeidet jeg har gjort over mange år, skal låses inn i et eller annet system som jeg ikke lenger vil benytte meg av.
Definisjonen på kvalitet
Obsidian er nok ikke for alle. Det skal jeg være ærlig om.
Men om vi går tilbake til det jeg starta med – om å enkelt finne den boka jeg leste for sju år siden, eller det sitatet jeg hørte i forbifarten en eller annen gang. Obsidian lar meg gjøre alt det.
Og dessuten. Det er noe utrolig fint med apper eller produkter som treffer innertier på alle nøkkelkriteriene vi setter pris på i hverdagen.
Om vi tenker på måten kvalitet defineres i sammenheng med masseproduksjon på 40- og 50-tallet, hvor det handla om å “imøtekomme spesifikasjoner”, så er det akkurat det det er snakk om.
Obsidian treffer nøyaktig på hva det skal være. Det imøtekommer spesifikasjonene, og overgår forventningene, og vel så det.