På den forrige versjonen av hjemmesida mi så ville den artikkelen her vært øverst, bare fordi det var det siste jeg skreiv i det øyeblikket. Og rett under kunne du finne den artikkelen jeg skreiv før det igjen (illustrert av skjermbildet under, selv om det er feil titler og artikler).
Blogger er tradisjonelt bygd for å bevege vårs tilbake i tid, med de nyeste innleggene først og de eldste sist. Det er det som kalles en reversert kronologisk rekkefølge. Sånn har det vært siden slutten av 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet.
Det du publiserte sist ligger øverst, og får da mest oppmerksomhet. Betyr det at det innlegget er.. det viktigste? Det beste av det beste? Det som er mest relevant for deg akkurat her og nå? Overhodet ikke.
Eldre tanker er ikke nødvendigvis dårlige tanker
På den gamle versjonen av hjemmesida mi, i sin mer tradisjonelle bloggform, kunne du bla deg tilbake for å lese de eldre artiklene mine. Om du tok deg bryet med å gå fire sider tilbake i tid ville du snuble over det jeg skreiv om ditt-fremmede-jeg. Tankene der er nøyaktige like relevante som det jeg skreiv om syntaks eller hadde jeg hatt mer tid skulle jeg skrivi en kortere artikkel.
På én måte kan det være fint med rekkefølge, en reversert kronologisk rekkefølge, for tankene kan sees på som et avtrykk i tid, at du fanga hva du tenkte i det øyeblikket. Samtidig blir tankene nedprioritert desto eldre de er. For hver side som blir lagt til minsker også sjansen for å finne noe gammelt gull.
Amy Hoy sier det i grunn fint, i “How the blog broke the web”, hvor hu tar et historisk blikk på hvordan innhold på internett var før:
Sitat, Amy Hoy:
Dates didn’t matter all that much. Content lasted longer; there was less of it. Older content remained in view, too, because the dominant metaphor was table of contents rather than diary entry.
I desember skreiv jeg sikkert sju artikler eller mer som hadde med notatsystemer og skriving å gjøre. Dersom jeg skal behandle hver artikkel som enkeltstående blir jeg da nødt til å gjenta noe jeg har sagt fra før, til en viss grad. Nettopp for at det skal være forståelig for deg som leser.
Nå har jeg lyst til å prøve meg på noe nytt.
Så hva er egentlig alternativet?
Dersom jeg heller bearbeider tekstene over tid, og fletter dem sammen i form av linker, behandler jeg det mer som prosessen av å skrive en bok. Hvor jeg forbedrer og forenkler litt etter litt. Kanskje jeg klarer å kutte ned på lengden i en artikkel fordi tankene har blitt tydeligere for meg, så jeg trenger færre ord for å komme til det samme poenget.
Riktignok blir det en opplevelse hvor du selv kan velge hva du vil lese mer om. På samme måte som du er vant med fra wikipedia blant annet, hvor det er helt† linkebonanza, som kan sende deg i mange ulike retninger.
Om du har følgt med på sida her en stund nå begynner det kanskje å ringe en bjelle. Jeg snakker såklart om en digital hage. Nøyaktig hva jeg syns om det begrepet der på norsk er jeg ikke sikker på, men det er det jeg har kalt det tidligere så da er det vel fornuftig å fortsette.
En digital hage lar meg velge rekkefølgen til en viss grad, og velge hva jeg vil vise fram, men hovedsakelig er det opp til deg, og hva du er nysgjerrig på.
Hva kan du forvente deg framover?
Jeg har begynt å utforske mulighetene, som jeg kan få til uten å måtte lære meg så altfor mye kodegreier. For jeg må holde terskelen noenlunde lav for å faktisk klare å gjennomføre. Mer om det kommer etterhvert.
Det er godt mulig jeg endrer på det etterhvert, men er det en ting jeg har lært de siste årene så er det å følge nysgjerrigheten min. Livet er som regel mer moro da.
_Om du vil lese mer om tankene som inspirerte det her så anbefaler jeg Joel Hooks sitt innlegg om “My blog is a digital garden, not a blog”.