Inspirasjonen for hvorfor du burde dumme ned smarttelefonen din var en video fra Brandon Shaw (link nedenfor), hvor han gjorde ulike grep for Ä unngÄ algoritmene vi blir sÄ pÄvirket av i dag.

Han ville nemlig ha stÞrre kontroll over hva han hÞrte pÄ, uten kontinuerlige forslag fra Spotify. Noe av det fÞrste han gjorde var Ä kjÞpe seg en brukt iPod, fra eBay. En iPod Classic, for Ä vÊre presis, med 80 gigabyte lagring, og en batteritid pÄ rundt 30 timer.

Her var det flere ting som jeg syns var overraskende interessant:

  1. Jeg visste ikke at man kunne modifisere en iPod, og sÄnn sett Þke lagringsplassen og forlenge batteritida
  2. Hvorfor det er verdifullt Ă„ eie sin egen musikksamling

Jeg kjenner at det her er tanker jeg har tenkt lite pÄ, sÄ hvorfor ikke tenke pÄ det nÄ?

Hvorfor eie din egen musikksamling

Spotify lisensierer jo musikken du hÞrer pÄ. Det vil si at de betaler en sum til plateselskapet for muligheten til Ä dele sangen som er lagd. Fra dag én har dette vÊrt en stor diskusjon i musikkbransjen, i og med at musikerne som stÄr bak musikken kommer langt dÄrligere ut av den avtalen enn det Spotify gjÞr.

Taylor Swift var en av de fĂžrste, store artistene som protesterte mot Spotify, da hun sa fĂžlgende, i 2014:

..All I can say is that music is changing so quickly, and the landscape of the music industry itself is changing so quickly, that everything new, like Spotify, all feels to me a bit like a grand experiment.

I’m not willing to contribute my life’s work to an experiment that I don’t feel fairly compensates the writers, producers, artists, and creators of this music.

Resultatet her var at Taylor Swift trakk all musikken sin fra Spotify. NĂ„ veit jeg ikke med deg, men personlig ser jeg ikke pĂ„ meg sjĂžl som en “Swifty” akkurat. Uansett, bare se for deg at favoritt-bandet ditt fra ungdomstida di bestemmer seg for at dem har fĂ„tt nok av Spotify, og trekker samtykket sitt. Da kan ikke heller Spotify dele musikken deres lenger (selv om det sikkert er mange tilfeller hvor det gjĂžres uansett).

Resultatet da er at om du vil hÞre musikken igjen mÄ du oppsÞke det pÄ en annen mÄte. Men hvor? Det er jo da opp til hver enkelt artist. Noen velger Ä publisere det pÄ Soundcloud, andre velger Ä selge musikken sin pÄ iTunes, noen flytter det kanskje til en annen plattform som Tidal fordi de fÄr andre vilkÄr der. Ikke veit jeg.

Poenget er at du har mista tilgang til musikken som var sÄ viktig for deg i en periode av livet ditt. Du kan sÄklart oppsÞke det bandet pÄ Soundcloud f. eks nÄr du plutselig husker pÄ at de finnes, men siden det ikke er der du hÞrer pÄ musikk til daglig er det ogsÄ liten sjanse for at det kommer til Ä skje.

Og det er vel derfor artistene ogsÄ kommer tilbake igjen. For hvis du ser pÄ Paul McCartney, Jay-Z, Taylor Swift, Adele, Neil Young, Joni Mitchell, Prince. Alle de artistene har fjerna musikken sin fra musikktjenester som Spotify og Apple Music, men det har kun vÊrt i perioder. Som en protest mot mÄten de blir behandlet pÄ. Et strategisk grep for Ä vekke oppsikt rundt saken.

Men som sagt, sÄ virker det som at alle kommer tilbake igjen. For hvis ikke musikken din finnes der hvor alle folka er, hvordan skal man da fÄ lyst til Ä hÞre pÄ det?

Blir det egentlig bedre?

Dersom du gÄr for iPod-livet, og sÄnn sett tar et stort steg tilbake i tid, blir det bedre? Eller blir det verre? Vanskeligere? Vil det gi deg mer glede? Eller fylle deg med mer frustrasjon? Ikke veit jeg.

Derimot ser jeg at det er mange som snakker varmt om det Ä spille musikk uten distraksjoner. Som en mÄte Ä ta bedre vare pÄ oppmerksomheten. At det Ä hÞre pÄ musikk blir en mer bevisst handling. Og at du kanskje gjenoppdager sanger og artister du har hÞrt pÄ for lenge siden, i stÞrre grad enn du ville gjort med Spotify.

Sammenlignet med multi-verktÞyet som er telefonene vi bruker nÄ til dags, er iPoden kun ment til Ä hÞre pÄ musikk. Selv om det teeeknisk sett er mulig Ä bÄde se pÄ video, bilder, ta notater osv., men det tviler jeg pÄ at noen ville benytta seg av den dag i dag.

Det er noe tilfredsstillende med ting som gjĂžr Ă©n ting veldig bra. Som har ett enkelt formĂ„l. Noe jeg forresten har snakka om tidligere, relatert til verden av apper. For som jeg ogsĂ„ nevnte i den artikkelen, ”..NĂ„r du kan gjĂžre alt blir det ogsĂ„ vanskeligere Ă„ gjĂžre noe i det hele tatt”.

FÞr du lÞper avgÄrde for Ä kjÞpe en brukt iPod pÄ Finn er det to omrÄder som er verdt Ä tenke pÄ.

Kostnaden av ipod-livet

For det fÞrste kan det bli kostbart. Fram til nÄ har du sannsynligvis betalt Spotify ca 130 kr i mÄneden, altsÄ 1500-1600 kr i Äret, for Ä hÞre pÄ hva enn du vil. Med en iPod i hÄnda derimot mÄ du gÄ over til Ä kjÞpe én og én sang eller album. Prisen her vil variere, men stort sett koster én sang 9-12 kr, og et album koster nÊrmere 90-150 kr. Det vil si at for prisen av Ä bruke Spotify i ett Är, kan du kjÞpe rundt 130-170 sanger eller 10-17 album.

Samtidig er det vanskelig Ă„ sette en pris pĂ„ fĂžlelsen av nostalgi, nĂ„r du hĂžrer en sang du ikke har hĂžrt pĂ„ aldri sĂ„ lenge, men som du spilte pĂ„ repeat da du var yngre. OgsĂ„ kan vi ikke glemme den utrolig tilfredsstillende fĂžlelsen av Ă„ vri rundt pĂ„ scrollehjulet pĂ„ de gamle iPodene – holy moly altsĂ„! Den taktile fĂžlelsen der er av hĂžyeste klasse. But I digress.

Brukeropplevelsen

En av de store fordelene med modifiseringa av ipoden, som Brandon viser i filmen jeg nevnte innledningsvis, er at du ogsÄ kan bytte ut selve operativsystemet pÄ iPoden.

Det er nemlig noe som heter Rockbox som lar deg unngÄ iTunes for Ä legge inn én og én sang. Du kan heller flytte mp3/wav-filer over til iPoden som du ville gjort med en hvilken som helst ekstern harddisk eller minnepinne du kobler til dataen.

Om du er nysgjerrig kan du se denne filmen av hvordan Rockbox ser ut i praksis. I filmen nevnes det ogsÄ at selv om Rockbox har eksistert i over 20 Är er det definitivt litt knot med Ä fÄ det til Ä funke, og bruke, men det virker fremdeles som det beste alternativet. OgsÄ sammenlignet med iTunes.

Convenience vs verdier

NĂ„r man snakker om gode brukeropplevelser ser man ofte pĂ„ om noe er “convenient”, som de sier pĂ„ engelsk. Er det lett tilgjengelig? Enkelt Ă„ bruke? Det skal ikke komme i veien, men heller hjelpe deg med Ă„ gjĂžre det du vil. Med lite innsats fra din side. Ordet defineres som “the state of being able to proceed with something with little effort or difficulty”. I tillegg til “a thing that contributes to an easy and effortless way of life”.

Spotify gjÞr begge de tingene. Samtidig er det kanskje ikke alltid at det skal vÊre sÄ lett?

Verdibaserte balg

Noen ting er verdt Ă„ gjĂžre, selv om det kan gjĂžres lettere. Noen ganger fordi det bygger karakter, eller forsterker en side av identiteten din, andre ganger fordi det bygger oppunder den personen du har lyst til Ă„ vĂŠre.

Det Ä kjÞpe musikken du setter pris pÄ, sang for sang, album for album, kan vÊre en mer direkte mÄte Ä stÞtte artistene du liker. Som igjen kan bidra til at artistene kan bruke mer tid pÄ Ä lage mer musikk. Enten om det er ved Ä kjÞpe en LP-plate pÄ konsert, eller kanskje ved Ä kjÞpe sangen pÄ iTunes. Jeg veit ikke nok om prismodellen til Apple, og hvor mye artister fÄr betalt av Ä ha musikken der, til Ä si noe sikkert.

Prosessen av Ă„ forme din egen smak

Brandon Shaw tok ogsĂ„ en prat med Kyle Chayka, forfatteren av boka “Filterworld: How Algorithms Flattened Culture”. For Ă„ tydeligere formulere opplevelsen han hadde, og fĂ„ nye innspill. Her forklarer Kyle en tanke om at smaken din – hva du liker og ikke liker – er en prosess. Det er noe du mĂ„ utvikle, og pĂ„ sett og vis en jobb som mĂ„ gjĂžres.

It’s something you have to put work into, and cultivate intentionally. What comes after that is just cultivating something like a collection or a library, or an organization of things that you know you like. It could be a library of books, it could be an art collection, it could also be playlists on Spotify. Or it could be an iPod.

Noe som minner meg om konseptet rundt et anti-bibliotek, som du kan se pÄ som alle bÞkene du eier, men som du ikke har lest ennÄ. Det er bÞker som du personlig er nysgjerrig pÄ, og har lyst til Ä utforske.

Problemet (men ogsĂ„ fordelen) med algoritmer er at vi i stĂžrre grad enn fĂžr fĂ„r tildelt en smak. Utenom at du trenger Ă„ ta bevisst stilling til det du hĂžrer pĂ„. Enten om det er gjennom radio-funksjonen, hvor du fĂ„r den ene sangen servert etter den andre kun basert pĂ„ Ă©n sang som passet stemningen der og da. Eller de “Daily mix”-spillelistene hvor du fĂ„r forslag basert pĂ„ det du har hĂžrt pĂ„ tidligere.

Til dels velger vi sĂ„ klart hva vil hĂžre pĂ„. Samtidig virker det sannsynlig at Spotify f. eks gir deg temmelig trygge forslag, med sanger som har en lav risiko for at du skal mislike det du hĂžrer pĂ„. SĂ„nn sett kan jeg skjĂžnne grunnprinsippet Kyle Chayka snakker om, at algoritmene “flater ut” kulturen.

Konklusjon

Personlig har jeg brukt Spotify nÄ i 15-16 Är. Det er egentlig helt vanvittig Ä tenke pÄ, at det finnes en tjeneste i som jeg har betalt for Ä kunne bruke pÄ en mÄnedlig basis, over sÄpass lang tid.

I lÞpet av den tida har jeg vent meg til at jeg kan finne sÄ og si hvilken som helst sang, nÄr som helst. Den luksusen vil jeg aldri fÄ med en iPod.

Men kanskje det ikke er poenget? Kanskje det heller er snakk om Ä ta vare pÄ de lÄtene og albumene som virkelig betyr noe for deg? At det Ä kjÞpe et album pÄ iTunes og legge det over pÄ en iPod er som Ä kjÞpe en vinylplate. Som Ä spare pÄ et minne. Ikke veit jeg. For Þyeblikket har jeg ingen ambisjon om Ä kjÞpe en iPod sjÞl, men jeg syns det er en forfriskende tanke.