Skribentenes pallplassering
Jeg veit ikke med deg, men det er noen folk der ute som jeg bare veit, jeg veit, at når de publiserer noe nytt så kommer det til å bli bra. Austin Kleon har lenge vært en sånn person for meg. Maggie Appleton dukka opp på radaren min for ganske nøyaktig et år tilbake, og Anne-Laure Le Cunff (fancy navn, jeg veit) er hittil den siste som havner på pallen. Hu driver sida Ness Labs, og har forøvrig en fin-fin beskrivelse av hva hu skriver om:
I create science-based content to answer the question: “How can we make the most of our lives without sacrificing our mental health?”
Her kan du se en oversikt over de beste artiklene hennes innen ulike kategorier (som Mindful Productivity, Continous Learning, Mental Models osv.).
Anti-bibliotek
Hva det er
En av artiklene hennes, som jeg snubla over nylig, handler om såkalte “anti-bibliotek”. Begrepet stammer fra den italienske forfatteren Umberto Eco, som bruker det for å beskrive alle bøkene han ikke har lest på bokhylla si. Han snakker riktignok om et “privat bibliotek”, men for å være mer inkluderende tenker jeg vi kan forholde vårs til én enkelt bokhylle. Målet med et anti-bibliotek, som Anne-Laure Le Cunff sier, er:
…not to collect books you have read so you can proudly display them on your shelf; instead, it is to curate a highly personal collection of resources around themes you are curious about.
Instead of a celebration of everything you know, an antilibrary is an ode to everything you want to explore.
Hva det kan bli
På én måte fikk jeg først en skitten følelse av å rettferdiggjøre det å eie mer enn du strengt talt trenger. På en annen måte oppfordrer det deg til å utforske nye temaer, nye tanker. Du kommer jo aldri til å vite alt, og det kan være nyttig å minne seg på. For det vil alltid være kunnskap du ikke har, og perspektiver du ikke ser.
Et anti-bibliotek kan derimot pirre nysgjerrigheten din til å utforske nye områder når du vil. Og kanskje fostre en ydmykhet om å være åpen for andre meninger og synspunkter.
Whatever its size—from a couple of books to thousands of them—an antilibrary creates a humble relationship with knowledge. It reminds us that our knowledge is finite and imperfect.
Far from being negative, this awareness can drive our curiosity and encourage us to question our assumptions. In a world where nuanced thinking is needed more than ever, an antilibrary is a much needed tool for thought.
Hvordan skape et anti-bibliotek over tid
For min del oppdager jeg nye bøker gjennom artikler, intervjuer, podkaster, og andre bøker jeg leser. Om det er en bok som nevnes, som jeg syns virker spennende, så prøver jeg å legge den til på “bøker-jeg-vil-lese”-lista mi på Goodreads før jeg glemmer det bort.
Når jeg da er ferdig med en bok, eller jeg bare blir lei og har lyst til å lese noe nytt så har jeg alltid en kø med gode kandidater. Om du forresten kjenner på følelsen av at du alltid må fullføre den boka du starter på så kan du nok være interessert i å lese hvorfor jeg mener det er helt feil. But I digress.
Uansett om du skriver ned tittelen på boka du vil lese i en notatbok, på telefonen, eller på baksida av en konvolutt, er helt opp til deg. Grunnen til at jeg bruker Goodreads er fordi jeg veit at jeg kommer til å finne tilbake til boka seinere, uansett om det er om to måneder eller tre år. I tillegg til at den er tett integrert med Kindle. Som bringer meg inn på et annet punkt.
Anti-bibliotek i en digital verden
Digitale bøker
Bøkene jeg har rundt meg, eller som jeg iallefall har tenkt til å plassere på hyller rundt omkring i huset jeg nylig flytta inn i, gjør et større inntrykk enn de som er på den “digitale hylla”. Det å kunne se tittelen på boka fra tid til annen minner meg om at den finnes, og at det var gang i tida hvor jeg tenkte “Å! Den der virker spennende”. Den følelsen er langt svakere når det kommer til “bøker-jeg-vil-lese”-lista på Goodreads foråsirresånn, men den er der fremdeles, så det er på ingen måte bortkasta. Den trigger bare ikke den samme nysgjerrigheten.
Artikler
Et annet nærliggende området derimot er såkalte “read later”-apper. Noen av dere er kanskje kjent med Instapaper, Pocket, eller lignende tjenester. Der handler det jo om å lagre artikler til seinere som du ikke har tid eller oppmerksomhet til å lese i det øyeblikket du snubler over dem. Over tid kan det fort hope seg opp til å bli en ganske uhåndterlig mengde, så hvis du er av typen som ikke orker å ha en eneste epost i innboksen din (#inboxzero) så er nok ikke dette tipset for deg.
Som et alternativ til tankeløs scrolling på youtube/instagram osv. har jeg nemlig brukt Reader-appen til Readwise mer og mer i det siste, for å heller lese en artikkel som fortids-meg har hatt lyst til å lese tidligere. Du kan se på det som en personlig anbefaling fra meg sjøl. Spesielt nå som jeg har begynt å pendle inn til Oslo har det vært helt nydelig.
Avsluttende ord
Men hva tenker du om et anti-bibliotek? Høres det bare ut som en unnskyldning for å kjøpe bøker du ikke egentlig trenger? Eller tenker du at det er en verdi i å ha uoppdaga kunnskap rundt deg?