Hobbyer

Når Maggie Appleton introduserer seg for å holde et foredrag sier hu ofte:

I’m a mediocre developer and love working at the boundary of design and development.

Hennes store styrke er definitivt innenfor design og kommunikasjon (og antropologi, men det er litt på sida av poenget), men det hu trekker fram er at hu er en mediocre developer. Og jeg syns det er så herlig hvordan hu anerkjenner sin egen middelmådighet på den måten. Det fikk meg til å tenke på hobbyer, og innstillingen jeg ønsker å ha til hobbyene jeg driver med.

All framgang er en bonus

Med en hobby har du ikke samme presset på deg om å bli god, eller til og med best innenfor det du driver med. For det er bare noe du gjør på sida av alt annet. Det er noe du fikler med på fritida. Forventningene er ikke de samme. Derfor er all framgang kun en bonus. Du skal ikke bli god, du bare krysser fingra for at du skal bli mindre dårlig.

Koding som eksempel

Koding for meg er kun en hobby. For all del, det hjelper meg i samarbeid med utviklere på jobb ved å ha en grunnleggende forståelse for arbeidet de gjør, men det er ikke derfor jeg gjør det. Jeg gjør det fordi jeg vil få det nyhetsbrevet her til å se finere ut, og lage mitt eget sted på internett.

I et sjeldent tilfelle, når jeg endelig får til noe kodegreier på egenhånd, så føles det genuint overraskende, og jeg blir fylt med en barnslig glede som er vanskelig å beskrive.

Som i dag, da jeg løp opp trappa hjemme for å fortelle kona mi at jeg hadde klart å oversette en feilmeldingstekst på hjemmesida mi. Så i stedet for at det står “404: This page is private or does not exist”, så blir du heller møtt med “Beklager, nå har jeg sendt deg på blindvei”. Også skal jeg egentlig spørre om du vil gå tilbake til forsida, men så langt har jeg ikke kommet ennå.

Åpenbart så er jeg ikke god til å kode, men i dag blei jeg iallefall litt mindre dårlig. Og det kan ingen ta fra meg.

Rettferdiggjøringen av en hobby

Som jeg har nevnt tidligere så leser jeg ei bok som heter “Four Thousand Weeks”, av Oliver Burkeman. Der snakker han blant annet om rettferdiggjøringen av hobbyer i samfunnet vårt som fokuserer så altfor mye på å “bruke tida si” best mulig.

Om du alltid skal optimalisere hvordan du bruker tida di er det klart det er vanskelig å rettferdiggjøre legobygging i voksen alder. Eller å researche tog-modeller gjennom tidene, eller bruke altfor mye tid på å lage ulike “soner” med smart-lampene i hjemmet ditt (det blir meg om et par uker).

Burkeman forteller videre at en person som driver med hobbyer sier indirekte at det er noen ting som er verdt å bruke tid på, uten at det skal lønne seg i form av penger, produktivitet eller berømmelse.

Dersom hobbyene dine blir møtt med fordommer hos andre (negative kommentarer eller kanskje et dømmende kroppspråk), kan det faktisk være en forsvarsmekanisme fra vedkommende sin side. For å spare dem for tanken av at du, der du sitter og bygger legoen din, kjenner på en glede som ikke de gjør. At du koser deg med livet her og nå, i stedet for å optimalisere hvordan du bruker tida di for noe du kanskje kan oppnå i framtida.

Det å gjøre noe uten ambisjonen om å bli skikkelig god, sier Burkeman, handler om å sette til side den engstelige tanken om å bruke tida si på best mulig måte.

Hvordan finner du deg en hobby?

For noen av vårs er ikke problemet å finne en hobby, men heller å finne tid til alle hobbyene du vil drive med. Jeg faller definitivt i den kategorien, men jeg vil heller dedikere litt tid til de av dere som syns det er vrient å finne noe du kan starte med.

Som et utgangspunkt kan du spørre folka rundt deg, gjerne på akkurat denne måten:

Du, jeg har lyst til å finne meg en hobby, men jeg veit ikke helt hva det skulle vært. Har du noen forslag til hva jeg kunne prøvd meg på?

Hobbyer kan nemlig være så mangt. Fra å lese og leike, spille og synge, til å trene, se på fugler, lære deg nøyaktig én sang på piano, eller lage mat. Det er masse du kan gjøre, men det beste er bare å følge nysgjerrigheten, og se hvor den tar deg. Eller som Oliver Burkeman sier:

in order to be a source of true fulfilment, a good hobby probably should feel a little embarrassing; that’s a sign you’re doing it for its own sake, rather than for some socially sanctioned outcome.

Å slutte med en hobby

Hobbyer har få forpliktelser med seg, så ikke være redd for å slutte med det du driver med. Det er alltid innafor å legge hobbyen fra deg, om det så er for en periode, eller for alltid. Poenget er ikke at du skal gjøre alt alltid. Da blir det en utelukkende en kilde til stress og dårlig samvittighet, men det en hobby kan være er jo det motsatte – nemlig en befriende følelse av å gjøre noe kun for moro skyld.

En av de meste fascinerende menneskene i livet mitt er min gode venn, Hallvar. En person som har hatt så mange hobbyer opp gjennom årene at jeg jevnlig reagerer med utsagnet, “Stemmer det! Du gjorde det og ja!”.

Noe av det som imponerer meg mest derimot er evnen hans til å slutte med noe, og bare si seg ferdig. Uavhengig av hvor god han har blitt til å skrive kalligrafi, bake surdeigsbrød, lage lommebøker av skinn, eller brygge øl.

I blant innebærer det å selge alt utstyret han har skaffa seg i løpet av prosessen. Det tror jeg har en vel så stor symbolsk verdi ved seg, for da er det noen andre som kan ta over stafettpinnen, og han skaper rom i hverdagen sin, både mentalt og fysisk, for den neste hobbyen som måtte pirre nysgjerrigheten hans.

We might seek to incorporate into our daily lives more things we do for their own sake alone – to spend some of our time, that is, on activities in which the only thing we’re trying to get from them is the doing itself.

• Oliver Burkeman

Avslutning

For å runde av vil jeg trekke fram ett siste sitat, som kommer fra Karen Rinaldi, som selv sier at hu er håpløs til å surfe, men det stopper henne ikke i å kose seg med forsøket:

I experience something else: patience and humility, definitely, but also freedom. Freedom to pursue the futile. And the freedom to suck without caring is revelatory.

Og med det vil jeg bare oppfordre deg til å gjøre noe kun for moro skyld. Ikke for at du skal bli god, men heller for å kose deg, og potensielt bli litt mindre dårlig.