Imposter syndrome – eller bedragersyndromet som jeg kommer til å kalle det – er et tema som snakkes mye om, i mine kretser iallefall. Til det punktet at begrepet har mista litt av “kraften” som det hadde før. Men hva er det egentlig?
Hva handler bedragersyndromet om?
Bedragersyndrom, sånn jeg ser det, handler om usikkerhet i stor grad. For å beskrive tydeligere hvordan jeg ser på det så vil jeg introdusere en venn av meg, nemlig usikkerhetsmonsteret.
(leika meg i Midjourney nå ja)
Usikkerhetsmonsteret er en nervøs type, sånn jeg kjenner han. Han har lett for å hause opp små ting til å bli noe større, og er generelt god til å få folk til å tvile på ting de vanligvis er trygge på.
Typisk sett symboliserer det tanker som:
De kan sikkert mer om det her enn meg
Herregud, hva om noen finner ut hvor lite jeg egentlig kan?
Takk for at du sa at jeg gjorde en god jobb, men ALLE hadde jo klart det hvis de var i samme situasjon
Det handler altså om den følelsen av å ikke være god nok, enten om det er til å gjennomføre en oppgave av noe slag eller å ta en vanskelig beslutning. Som oftest sett sammenlignes det også med andre rundt deg – enten om det er kollegaer eller andre folk i bransjen.
Hva bedragersyndromet ikke er
Til tross for navnet så tviler jeg på at en lege eller psykolog ville gitt deg diagnosen bedragersyndrom. Sånn jeg ser det har begrepet bedragersyndrom heller blitt en slags manifestasjon på usikkerhet. Ordet syndrom har vel blitt brukt fordi det er de samme tankemønstrene som folk kjenner seg igjen i. At de usikkerhetene som dukker opp er likt for mange. Spørsmålet er heller – Er det noe å kurere? Eller er det som med usikkerhet, i sin bredere form, at det er noe vi alle lever med, og som følger vårs hele livet i varierende grader?
Anbefalt lesing
- Kollegaen min Hilde har skrevet en nydelig artikkel om hva hu har lært om bedragersyndrom