Bakgrunnen
Jeg veit ikke med deg, men personlig jobber jeg mye med tekst. Jeg tenker mens jeg skriver, og jeg skriver mens jeg hører. Det kan fort ende opp med veldig mange ord på dataskjermen, som igjen kan gjøre det vanskelig å forklare til andre. Med mindre jeg skriver en lang avhandling som forklarer alt i nøye detalj, men det krever en del tålmodighet av mottakeren.
Hva kan vi gjøre med det?
Ved å visualisere en tanke kan vi skape en felles forståelse. Enten om det er et vanskelig problem av noe slag, eller et tema som du, eller personen du snakker med, kan lite om. Visualisering kan gjøre det lettere å forstå både det som er utydelig og abstrakt, men også det som er konkret, men som kanskje krever en del grunnleggende kunnskap som ikke alle har.
Du lager på en måte en knagg som du kan henge flere tanker på. Som igjen gjør det lettere å se hvilke tanker du har foran deg. La meg lede med eksempel og illustrere hva jeg mener.
Eksempel
Se for deg at du har 15-20 klesplagg liggende på gulvet. Klærne er ikke dine egne, men det er fra noen av de nærmeste vennene dine, så sjansen er stor for at du har sett dem før. Det ser kanskje litt sånn ut:
Du legger kanskje merke til de fire øverste, siden de er mest synlig. Også kan det hende du kjenner igjen et spesifikt mønster eller en farge som ligger lenger ned, men for å kjenne igjen hvem de tilhører må du nok se nærmere på dem.
Om du derimot henger opp klærne på hver sin individuelle krok blir det mye lettere å skaffe deg en oversikt.
Du kjenner sikkert ikke igjen alle, men langt flere enn du gjorde istad, nå som du kan separere det ene plagget fra alle de andre. Akkurat det samme gjelder for tanker og konsepter også.
Ved å visualisere, ved å lage en knagg hvor man kan feste en tanke, er vi plutselig i stand til å holde på flere tanker samtidig. Uten å miste synet av den større helheten. Og det i langt større grad enn du ville vært i stand til dersom du kun hadde lest en lengre tekst.
Bonus-eksempel
Da jeg gikk siste året på designstudiet hadde jeg en lærer som var litt annerledes. På flere måter forsåvidt, men f. eks da han skulle gi vårs tilbakemelding på noe vi hadde gjort så pleide han alltid å drodle på et A3-ark mens han snakka.
I øyeblikket, mens jeg satt der, så gav alt han sa fullstendig mening, og jeg forstod så godt hva han mente. I etterkant derimot var det uhyre vanskelig å huske hva i huleste vi hadde snakka om. For på arket han hadde drodla på var det bare rundinger, streker, og kruseduller. Kanskje ett ord her og der, men for det meste uidentifiserbare former og objekter.
Sånn sett er ikke det en suksesshistorie når det kommer til visualisering akkurat. Samtidig syns jeg det var så fascinerende hvordan en krusedull og en strek kunne holde på såpass mange tanker, og gjøre det lettere å forstå hva han snakka om. Som jeg nevnte tidligere så fungerte de drodleriene hans som en knagg. Utfordringa viste seg heller å være at jeg hadde behov for å sette navn på de ulike knaggene, for at det skulle være mulig å forstå det seinere.