Vi nordmenn er verstinger på elektronisk søppel

Verstinger på elektronisk søppel

De fleste av vårs har ting vi ikke bruker lenger, liggende i en skuff. Kanskje det er den telefonen du brukte for 8 år sida? Eller den iPaden du kjøpte på ferie i 2011, for du trodde du kom til å bruke den masse til lesing og ta notater på skolen, meeen som har vært i en boks i boden siden da.

Mange av vårs, meg selv inkludert, liker gadgets, duppeditter, og dingsebomser. Faktisk så er det ingen andre i verden som kjøper så mange duppeditter som vårs (per innbygger)!

Vi nordmenn blir faktisk kalt “verstinger” når det kommer til å samle opp elektroniske greier i hyller og skap. Hvorfor? På grunn av to tall – 7,8 og 28.

Elektronisk avfall fordelt per person (årlig)

Hvis du tar et gjennomsnitt av alle land så har én person 7,8 kilo med elektronisk avfall hvert år. Nordmenn derimot – vi har hele 28 kilo (!) i året, i følge FN.

Vi ligger altså ligger laaangt forbi verdens gjennomsnitt 🤯

Innsatsen din betyr mer enn du tror

Det som er deilig er at det er så lett å bidra, og hjelpe til. Alt du og jeg trenger å gjøre er å resirkulere tingene våre.

For å gjøre det mer motiverende vil jeg se hvor mye vi klarer å samle inn, som et lag. For vi står jo i dette sammen.

Du kan faktisk se en oversikt over hva som er samla inn hittil, og la deg inspirere.

5 dingsebomser resirkulert så langt! 💪

Start: 23.01.2025. Sist oppdatert: 25.01.2025

Antall	Resirkulert duppeditt
2	Telefoner
1	Stavmikser
1	Melkesteamer
1	Rettetang

Denne oversikten kommer altså til å oppdatere seg fortløpende. Alt du trenger å gjøre er å si i fra til meg når jeg skal legge til en ny ting på lista. Ta kontakt på en eller annen måte som funker for deg, eller send meg en mail ved å trykke på denne linken.

Kanskje du skal finne fram én ting nå, mens du har det ferskt i minne?

Det store bildet

Når du og jeg resirkulerer går det gjennom systemet for EE-avfall, og råmaterialene går da tilbake igjen i det sirkulære kretsløpet, sånn at man kan lage nye ting.

Bare for å gi deg et bilde på hvor stor forskjell resirkulering kan gjøre så kan du prøve å se for deg et Boing 747-fly. Det ser altså sånn her ut:

Ser du han lille mannen i refleksvesten der? Ja, det sier noe om hvor stort flyet er.

I 2022 var det så mye som 6 milliarder kilo metaller som kom tilbake i det sirkulære kretsløpet, takket være resirkulering.

Det er jo et vanvittig tall å se for seg, men det er omtrent det samme som vekten til 13 000 Boeing 747-fly (kilde: The Global E-Waste Monitor 2024).

Problemet er bare i det samme året, 2022, var det også 14 milliarder kilo med elektronisk avfall globalt sett, som blei kasta i restavfallet. Hvor det ikke gjenvinnes.

(illustrasjonene er lånt fra Norsirk)

Men hvorfor er det problematisk?

Jo, det som er inni duppedittene kan nemlig brukes til å lage nye duppeditter. Råstoffene og mineralene som er selve byggeklossene kan i veldig mange tilfeller brukes på nytt og på nytt.

Ikke bare kan de gjenbrukes, men de er mangelvare. De råmaterialene vi trenger i dingsene våre kommer nemlig fra veldig få land totalt. Som et eksempel står Russland for 18 av de 30 mest kritiske råmaterialene, i følge en liste fra EU. For ikke å glemme at vi tilrettelegger for å bruke mer råmaterialer enn jorda har å by på i utgangspunktet.

Så hva kan du egentlig gjøre, og hvor starter du?

Hva kan du gjøre?

For det første. Se gjennom hva du har liggende. Enten ta et skippertak og få det unnagjort i en fei. Eller sett fram en liten boks hvor du kan putte gammel elektronikk som ikke brukes eller ikke fungerer.

Et par spørsmål som kan være nyttig å stille seg er:

• Har jeg brukt denne i løpet av det siste året?
• Hadde jeg virkelig savnet den hvis den ikke var her lenger?
• Gir den meg egentlig noe glede av å bare ligge her?

Hvis du ser i roteskuffen din, med tre telefoner liggende der, og svarene på spørsmålene over er Nei, er det et godt tegn på at du bør kaste dem.

Om du av en eller annen grunn ikke vil kaste en av telefonene, kan du kanskje gi dem bort til noen i familien din som kan ha glede av en telefon som kanskje er i bedre stand enn sin egen? Eller selg den til noen andre som kan fortsette å bruke den.

Fun fact

Visste du at en gammel Nokia 3210 kan faktisk være mer verdifull enn nyere telefoner? I følge Stig Ervik, som er daglig leder i Norsirk:

En Nokia 3210 har faktisk mer av enkelte mineraler i seg, både av kobber og mer gull og sølv. (kilde)

Smelteverdien på en telefon fra 1999 vil altså være høyere enn en telefon fra 2025!

Viktig å vite

Når du finner noe som du ikke trenger lenger er det verdt å vite noen få ting:

1. All elektronikk kan leveres til resirkulering på butikker som selger elektronikk (Elkjøp, Power, Clas Ohlson osv.)
   • De er nemlig pliktig til å ta det i mot i retur
2. Husk å tilbakestill mobiltelefoner til fabrikkinnstillinger, og fjern “behovet” for å taste inn pin-kode for å låse opp
   • Da får man mye mer ut av resirkuleringa 🤯
   • Hvis du er i tvil på hvordan du gjør det kan du se på instruksjonene fra Elkjøp eller Power f. eks

Personvern

Og en ting som kan betrygge deg. Selv om du leverer inn en gammel telefon til f. eks Elkjøp, så trenger du ikke være redd for at innholdet på telefonen skal oppdages av noen andre. Ifølge Norsirk “har de fleste steder nemlig en såkalt s-boks (sikker boks). Selve denne boksen er låst, og oppbevares trygt innelåst fram til Norsirk henter den.”

Norsirk er nemlig de eneste som har nøkkelen til de sikre boksene. I tillegg blir også harddisken kverna som kjøttdeig i selve gjenvinningsprosessen.

Eksempel på hva som kan skje når det resirkuleres

Et av de kuleste eksemplene på håndtering av gamle dingser kommer fra Apple.

De har bygd en robot som de kaller Daisy, som kan ta fra hverandre, og tømme gamle iphoner for råmaterialer. Faktisk så mange som 200 stykker i timen. Det som er frustrerende er at Daisy har mer kapasitet å gå på, men det er ikke sååå mange telefoner som leveres inn fra folk som deg og meg.

Til tross for at Apple har et eget resirkuleringsprogram.

Vil du lære mer?

I podkast-episoden min med Elisabeth Nissen Eide snakker vi blant annet om dette med resirkulering av elektronisk avfall, hvor hun kommer med enda mer spinnvill statistikk.

Rapporten fra FN (2024) som utdyper avfallsmengden (hva den innebærer og hvordan den er fordelt på de ulike verdensdelene).

Denne artikkelen fra UNICEF (2022) ser på hvordan levevanene våre i Norge, og vårt overforbruk, negativt påvirker folkehelsa til folk andre steder i verden.