Én tanke om å tørre og spørre
Denne uka hørte jeg noen si noe sånt som “mange gode opplevelser kan komme av at du bare spør om noe. Om du ikke spør derimot så kommer det ikke til å skje.” Og det fikk meg til å tenke. For den eneste måten du kan påvirke en situasjon er jo ved å prøve å få noe til å skje på egenhånd. Det kan såklart gjelde så mangt, men bare for å trekke det ned til noe konkret så tenkte jeg på den rare DualUp-skjermen som jeg snakka om i det forrige nyhetsbrevet. Den skulle jeg gjerne testa. Og det beste hadde egentlig vært hvis jeg ikke trengte å kjøpe den, men bare kunne prøve den en stund.
I et øyeblikk av inspirasjon og overraskende lite hemninger så sendt jeg derfor en mail til LG – selskapet som lager den skjermen – og spørte om de var interessert i et samarbeid.
Nøyaktig hva det samarbeidet skulle gå ut på var jeg ikke så nøye på. Det kan vi finne ut av seinere, tenkte jeg. Nå har jeg riktignok ikke fått noe svar i løpet av den uka som har gått, og når jeg tenker meg om så tror ikke jeg kommer til å få det heller. Det har derimot gitt meg mer mot til å tørre og prøve. gitt meg mer mot til å tørre og prøve.
For som jeg nevnte tidligere – hvis du ikke spør så kommer det iallefall ikke til å skje. Ingen kommer til å gi meg en skjerm uten at jeg gjør det tydelig at jeg har lyst til å prøve den. Samtidig må jeg kunne si noe om hva jeg kan gjøre i retur, for at det skal være verdt byttehandelen. Akkurat det gjorde jeg ikke i denne omgangen, selv om jeg innså rett før jeg sendte eposten at det hadde vært en proff ting å gjøre. Som leder meg inn på en digresjon som jeg gjerne skulle hatt din mening på.
Influencer-livet
For når jeg åpner opp for samarbeid med selskaper så vil jeg være tydelig på hva jeg vil, og hva jeg ikke vil tilby. I tilfellet med LG f. eks så kunne jeg sagt i bytte mot å få, eller å låne skjermen, så skal jeg lage f. Eks tre nyhetsbrev, som går ut til mine 16 trofaste lesere. Nei, jeg tror ikke det er sånn jeg vil bruke nyhetsbrevet nødvendigvis. Det føltes ikke riktig å skrive det en gang.
Nyhetsbrevet er jo egentlig ikke noe jeg har lyst til å tjene penger på. Det viktigste for meg er at det er et slags fristed hvor jeg kan utforske tanker som jeg ikke ville tatt meg tid til ellers. Med en fast frekvens. Samtidig så har jeg skrivi et ukentlig nyhetsbrev i snart et år nå, hvor jeg virkelig går i dybden på noen temaer. Den tilnærminga, kombinert med en jevnlig frekvens og forutsigbarhet, har en viss verdi. Og hvis jeg kan dykke dypere ned i en tankebane ved å bruke det som et salgsargument til selskaper som selger ting eller tjenester jeg har lyst til å teste ut, så syns jeg det høres greit ut.
Men hva tenker du egentlig? Får du avsmak med en gang jeg snakker om det “influencer-livet”? Eller gir det mening, så lenge jeg holder meg til prinsippene mine?