Stiler, regler, og vaner

Stiler, regler, og vaner

På samme måte som jeg har, tipper jeg at du også har noen “måter du liker å gjøre ting på”. De færreste av vårs derimot ser nok på det som definerte regler.

Et eksempel på det her – som nesten føles litt tullete – er når jeg sitter på toget, og det kommer ombord noen som kikker opp mot hattehylla, for å vurdere om de klarer å løfte bagasjen sin opp dit, så spør jeg alltid om jeg kan hjelpe til med å løfte den opp.

Det er en bitteliten ting, men det gir meg alltid en god følelse i etterkant, så hvorfor ikke gjøre mer av det?

Stephan Ango ser heller på det som “stiler”, hvor han også gir varierte eksempler på hva det kan være:

A style can be a system, a pattern, a set of personal guidelines. Here are a few of mine:

• I wear monochromatic clothing without logos
• I use YYYY-MM-DD dates everywhere
• I pluralize tag and folder names (e.g. #people not #person)
• I use plain text files for all my writing
• I ask myself 40 questions every year
• I meal prep lunches every week, shave my head twice a week
• I write concise essays, less than 500 words

Uansett hva du kaller det så er det spennende å faktisk sette ord på noen av de reglene eller stilene du har. Uavhengig om det er en spesifikk måte du ønsker å oppføre deg på, et mønster du vil vedlikeholde, eller om det er en vane du vil forsterke.

Men.. Hvorfor?

To grunner – identitet og intensjon.

Identitet

For all del, nå synser jeg bare, men jeg vil så absolutt tro at du blir tryggere på deg selv ved å være klar over hvordan du liker å gjøre ting. Ved å være bevisst dine egne regler. Nettopp fordi du tar aktivt stilling til hvordan du vil “respondere” på en gitt situasjon. Da ser jeg for meg at det må jo gjenspeile noen verdier som er viktige for deg, i langt større grad enn ved å bare reagere på hva som skjedde i øyeblikket. Hvis det gir mening?

For å forklare det bedre så kan jeg lene meg på noen ord fra James Clear, fra Atomic Habits-boka hans, hvor han skriver om at identitet handler om hva du selv tror på, og hva du sier til deg selv.

It’s one thing to say I’m the type of person who wants this. It’s something very different to say I’m the type of person who is this

Intensjon

Når jeg da hjelper noen på toget med å løfte ned bagasjen deres, så forsterker jeg identiteten min om at jeg er en person som hjelper andre. Når jeg skriver nyhetsbrev hver uke så forsterker jeg identiteten min som en person som skriver, og deler tanker og læreglede.

The word identity was originally derived from the Latin words essentitas, which means being, and identidem, which means repeatedly. Your identity is literally your “repeated beingness.”

For hver gang jeg da hjelper en person med bagasjen sin så beviser jeg også for meg selv at “Ja, kanskje jeg faktisk er en sånn person som hjelper andre!”

Every action you take is a vote for the type of person you wish to become. No single instance will transform your beliefs, but as the votes build up, so does the evidence of your new identity.

James Clear nevner også at han har ikke alt vært en forfatter, men at han blei en gjennom vanene sine. Det liker jeg.

En regel gir deg altså noe å streve etter, et slags ideale for deg selv.

Kan det bli for mye av det gode?

Såklart er det en balanse oppi det hele her. Du vil ikke la deg styre av dine egne regler i så stor grad at det blir vanskelig å leve akkurat. For det kan fort balle på seg, hvor du plutselig sitter med en haug av gode intensjoner, men hvor alt bare føles som stress.

Og her syns jeg Stephan Ango sier det på en fin måte:

You don’t need a style for everything. Make a deliberate choice about what needs consistency and what doesn’t.

…You can always change them later. This is your style, after all. It’s not a life commitment, it’s just the way you do things. For now.

Hva kan man tjene på det?

Steve Jobs er jo kjent for å gå kledd i svart turtleneck og olabukse, som en slags uniform på daglig basis. På en måte så sparer du jo tid ved å bare vite hva du skal ha på deg hver eneste dag. Samtidig så er ikke den tidsbesparing motiverende nok, i mine øyne. Den “kognitive avlastinga” derimot, den ubesluttsomheten og vinglinga som du kan spare deg selv for, det er mer motiverende å unngå, spør du meg.

Ett område jeg har tatt tak i det siste er relatert til organisering av notatene mine, for å gjøre det lettere å finne dem når jeg trenger dem. Så når jeg skriver emneknagger skriver jeg dem alltid med små bokstaver, og i flertall – #bøker i stedet for #bok. Nettopp fordi det har blitt litt hummer og kanari tidligere, som har ført til unødvendig mye vingling på noe jeg ikke vil bruke tankekraft på i det hele tatt, og da er det bare digg å følge en regel.

Stephan Ango nevner faktisk det samme i artikkelen sin:

Having a style collapses hundreds of future decisions into one, and gives you focus. I always pluralize tags so I never have to wonder what to name new tags.

Så, hva med deg?

Når du tenker deg om nå, hvilke regler har du for deg selv? Kanskje det er noen situasjoner du kan komme på hvor du har en tilnærming hvor “du bare gjør det sånn”? Jeg vil veldig gjerne høre om flere eksempler for å få inspirasjon til andre typer regler.