Stiler, regler, og vaner

PĂ„ samme mĂ„te som jeg har, tipper jeg at du ogsĂ„ har noen “mĂ„ter du liker Ă„ gjĂžre ting pĂ„â€. De fĂŠrreste av vĂ„rs derimot ser nok pĂ„ det som definerte regler.

Et eksempel pĂ„ det her – som nesten fĂžles litt tullete – er nĂ„r jeg sitter pĂ„ toget, og det kommer ombord noen som kikker opp mot hattehylla, for Ă„ vurdere om de klarer Ă„ lĂžfte bagasjen sin opp dit, sĂ„ spĂžr jeg alltid om jeg kan hjelpe til med Ă„ lĂžfte den opp.

Det er en bitteliten ting, men det gir meg alltid en god fÞlelse i etterkant, sÄ hvorfor ikke gjÞre mer av det?

Stephan Ango ser heller pĂ„ det som “stiler”, hvor han ogsĂ„ gir varierte eksempler pĂ„ hva det kan vĂŠre:

A style can be a system, a pattern, a set of personal guidelines. Here are a few of mine:

  • I wear monochromatic clothing without logos
  • I use YYYY-MM-DD dates everywhere
  • I pluralize tag and folder names (e.g. #people not #person)
  • I use plain text files for all my writing
  • I ask myself 40 questions every year
  • I meal prep lunches every week, shave my head twice a week
  • I write concise essays, less than 500 words

Uansett hva du kaller det sÄ er det spennende Ä faktisk sette ord pÄ noen av de reglene eller stilene du har. Uavhengig om det er en spesifikk mÄte du Þnsker Ä oppfÞre deg pÄ, et mÞnster du vil vedlikeholde, eller om det er en vane du vil forsterke.

Men.. Hvorfor?

To grunner – identitet og intensjon.

Identitet

For all del, nĂ„ synser jeg bare, men jeg vil sĂ„ absolutt tro at du blir tryggere pĂ„ deg selv ved Ă„ vĂŠre klar over hvordan du liker Ă„ gjĂžre ting. Ved Ă„ vĂŠre bevisst dine egne regler. Nettopp fordi du tar aktivt stilling til hvordan du vil “respondere” pĂ„ en gitt situasjon. Da ser jeg for meg at det mĂ„ jo gjenspeile noen verdier som er viktige for deg, i langt stĂžrre grad enn ved Ă„ bare reagere pĂ„ hva som skjedde i Ăžyeblikket. Hvis det gir mening?

For Ä forklare det bedre sÄ kan jeg lene meg pÄ noen ord fra James Clear, fra Atomic Habits-boka hans, hvor han skriver om at identitet handler om hva du selv tror pÄ, og hva du sier til deg selv.

It’s one thing to say I’m the type of person who wants this. It’s something very different to say I’m the type of person who is this

Intensjon

NÄr jeg da hjelper noen pÄ toget med Ä lÞfte ned bagasjen deres, sÄ forsterker jeg identiteten min om at jeg er en person som hjelper andre. NÄr jeg skriver nyhetsbrev hver uke sÄ forsterker jeg identiteten min som en person som skriver, og deler tanker og lÊreglede.

The word identity was originally derived from the Latin words essentitas, which means being, and identidem, which means repeatedly. Your identity is literally your “repeated beingness.”

For hver gang jeg da hjelper en person med bagasjen sin sĂ„ beviser jeg ogsĂ„ for meg selv at “Ja, kanskje jeg faktisk er en sĂ„nn person som hjelper andre!”

Every action you take is a vote for the type of person you wish to become. No single instance will transform your beliefs, but as the votes build up, so does the evidence of your new identity.

James Clear nevner ogsÄ at han har ikke alt vÊrt en forfatter, men at han blei en gjennom vanene sine. Det liker jeg.

En regel gir deg altsÄ noe Ä streve etter, et slags ideale for deg selv.

Kan det bli for mye av det gode?

SÄklart er det en balanse oppi det hele her. Du vil ikke la deg styre av dine egne regler i sÄ stor grad at det blir vanskelig Ä leve akkurat. For det kan fort balle pÄ seg, hvor du plutselig sitter med en haug av gode intensjoner, men hvor alt bare fÞles som stress.

Og her syns jeg Stephan Ango sier det pÄ en fin mÄte:

You don’t need a style for everything. Make a deliberate choice about what needs consistency and what doesn’t.


You can always change them later. This is your style, after all. It’s not a life commitment, it’s just the way you do things. For now.

Hva kan man tjene pÄ det?

Steve Jobs er jo kjent for Ă„ gĂ„ kledd i svart turtleneck og olabukse, som en slags uniform pĂ„ daglig basis. PĂ„ en mĂ„te sĂ„ sparer du jo tid ved Ă„ bare vite hva du skal ha pĂ„ deg hver eneste dag. Samtidig sĂ„ er ikke den tidsbesparing motiverende nok, i mine Ăžyne. Den “kognitive avlastinga” derimot, den ubesluttsomheten og vinglinga som du kan spare deg selv for, det er mer motiverende Ă„ unngĂ„, spĂžr du meg.

Ett omrĂ„de jeg har tatt tak i det siste er relatert til organisering av notatene mine, for Ă„ gjĂžre det lettere Ă„ finne dem nĂ„r jeg trenger dem. SĂ„ nĂ„r jeg skriver emneknagger skriver jeg dem alltid med smĂ„ bokstaver, og i flertall – #bĂžker i stedet for #bok. Nettopp fordi det har blitt litt hummer og kanari tidligere, som har fĂžrt til unĂždvendig mye vingling pĂ„ noe jeg ikke vil bruke tankekraft pĂ„ i det hele tatt, og da er det bare digg Ă„ fĂžlge en regel.

Stephan Ango nevner faktisk det samme i artikkelen sin:

Having a style collapses hundreds of future decisions into one, and gives you focus. I always pluralize tags so I never have to wonder what to name new tags.

SĂ„, hva med deg?

NĂ„r du tenker deg om nĂ„, hvilke regler har du for deg selv? Kanskje det er noen situasjoner du kan komme pĂ„ hvor du har en tilnĂŠrming hvor “du bare gjĂžr det sĂ„nn”? Jeg vil veldig gjerne hĂžre om flere eksempler for Ă„ fĂ„ inspirasjon til andre typer regler.