Hva er mental modeller egentlig?
Mentale modeller er et begrep jeg har hÞrt om ofte, men aldri helt satt meg inn i. Personlig forstÄr jeg det som at det er din forstÄelse av et gitt konsept. At det ikke er noe vanskeligere enn som sÄ, men den teksten her er prosessen av at jeg prÞver Ä forstÄ det bedre. Og hvis du har noen egne tanker sÄ mÄ du gjerne fyre lÞs, sÄ kan vi lÊre mer sammen.
SÄnn jeg forstÄr det sÄ er mentale modeller hvordan du forstÄr verden rundt deg, og hva du ser for deg. Basert pÄ dine erfaringer, dine forventninger, og hva du veit fra fÞr av. Det er mÄten du tenker pÄ, eller forklarer noe for deg selv.
Eller sagt pÄ en mer fjong mÄte:
Det er en representasjon av verden slik individet forstÄr den, relasjonen mellom dens forskjellige deler og individets egne intuitive persepsjoner av sine handlinger og konsekvensene av disse.
Jeg mÄtte stjele den linja der fra wikipedia altsÄ, men jeg syns den oppsummerte det fint. For ut fra vÄre mentale modeller sÄ formes ogsÄ handlingene vÄre. Basert pÄ det vi veit, det vi har erfart fra fÞr, det vi har sett andre gjÞre, sÄ utfÞrer vi en handling. Deretter fÄr du en tilbakemelding som enten forsterker eller svekker den mentale modellen din.
Det som er spennende er at vÄre mentale modeller ofte er ulike, siden erfaringene og bakgrunnene vÄres ogsÄ er ulike.
Om du forresten vil ha en litt annerledes bok Ä lese i sommer sÄ kan du dykke ned i boka The Nature of Explanation, fra Kenneth Craik (1943), hvor begrepet mentale modeller angivelig dukka opp for fÞrste gang.
Eksempler
Noen mentale modeller er enkle og mer âbanaleâ pĂ„ en mĂ„te. Som for eksempel om vi snakker om en skole sĂ„ ser du kanskje for deg et klasserom som ligner pĂ„ de du har vĂŠrt i fĂžr. Kanskje du ser for noen av de typiske rollene, som elever, lĂŠrere og rektoren. SĂ„nn sett fungerer mentale modeller som et slags kart i hjernen din som du bruker for Ă„ forstĂ„ hva som er hvor, hvordan ting henger sammen, og hva som er de âaksepterte regleneâ innenfor den situasjonen.
Basert pÄ min mentale modell av en bil sÄ har den 4 hjul, er forholdsvis rektangulÊr, har plass til 4-6 personer, og jeg kan bruke den til Ä forflytte meg fra A til B. Eller à , om jeg vil det. Basert pÄ min mentale modell av hvordan en hÞflig samtale er sÄ godtar jeg ikke at noen kjefter pÄ meg uten grunn.
Ofte er du ikke klar over din egen mentale modell fĂžr det er noe som skurrer. NĂ„r noe ikke stemmer overens med det du ser for deg. For du har bygd deg opp et sett med forventninger til en gitt situasjon, basert pĂ„ tidligere erfaringer. SĂ„ lenge ting skjer som forventa sĂ„ er alt bra, men det er fĂžrst nĂ„r det skjer noe uventa at din mentale modell âbrytesâ. Det er da du innser at du faktisk har en definert mĂ„te Ă„ tenke pĂ„.
Bruk noe gammelt for Ă„ lĂŠre noe nytt
Om du vil lÊre deg noe nytt sÄ kan du bruke mentale modeller som en slags snarvei for Ä komme deg dit du vil. Maggie Appleton beskriver hvordan i denne podcast-episoden, hvor hu sier:
What youâre trying to do is to find a set of neurons in the brain that are already well mapped, and youâre trying to say âI want to take this new thing and map them on to the thing that you are already knowâ, so it anchors it somewhere.
Because otherwise youâre just free-floating in space, and youâre like âI donât know what this thing isâ, and I donât know its qualities or properties, but if you can say.. Hereâs a thing that already exists in your brain and it has these same particular qualities that we need to understand, we can talk to each other through this, and then you can sort of latch it on.
Ved Ä hekte ny kunnskap fast til noe du allerede veit sÄ blir det lettere for deg Ä forstÄ hvordan noe nytt fungerer. Du gjÞr det lettere Ä lÊre.
I det utdraget snakker hun egentlig om metaforer. Og metaforer brukes vel da som en forlengelse av en mental modell, hvis jeg har forstÄtt riktig. For du kan én ting, og du vil forstÄ noe nytt. I det du vil forstÄ noe nytt sÄ mÄ du da finne en mental modell som har egenskaper som er overfÞrbart til det nye konseptet du vil lÊre deg.
NÄ veit jeg ikke med deg, men nÄr det kommer til metaforer sÄ blander jeg det alltid med analogier. SÄ hva er egentlig forskjellen?
Metafor
En metafor handler om Ä bruke én ting for Ä forklare noe annet. Du bruker noe du forstÄr deg pÄ for Ä forklare annet som er vanskelig Ä forklare. Om du snakker med en annen person sÄ ville du typisk brukt noe som dere begge kjenner til.
Om du kjĂžper samtalekort fra meg f. eks (sĂžk , sĂ„ âholder du hjulene i gangâ pĂ„ den lille sidegjeskjeften min. Det er en metafor. Det er et sprĂ„klig bilde som vi bruker for Ă„ forklare noe.
Analogi
En analogi er nÄr vi sammenligner to situasjoner eller konsepter basert pÄ kvalitetene eller egenskapene de har. For Ä trekke fram visse likhetstrekk.
For Ä vise til et par eksempler vil jeg trekke fram det som blei foreslÄtt av et nytt kunstig intelligens-verktÞy jeg leiker meg med nÄ om dagen, som heter Perplexity:
- âDet er ikke gull alt som glimrerâ Dette ordtaket kan brukes som en analogi for Ă„ forklare at ikke alt som ser bra ut pĂ„ overflaten nĂždvendigvis er verdifullt eller positivt. For eksempel, en vakker og imponerende nettside kan ha dĂ„rlig brukervennlighet og funksjonalitet, noe som gjĂžr den mindre verdifull enn den ser ut til Ă„ vĂŠre
- âĂn fugl i hĂ„nden er bedre enn ti pĂ„ taketâ Denne analogien kan brukes for Ă„ illustrere at det er bedre Ă„ ha noe konkret og sikkert enn Ă„ jakte pĂ„ noe usikkert og potensielt mer verdifullt. For eksempel, som en UX-designer, kan det vĂŠre lurt Ă„ fokusere pĂ„ Ă„ forbedre en eksisterende funksjon i et produkt, i stedet for Ă„ bruke tid og ressurser pĂ„ Ă„ utvikle en helt ny og usikker funksjon som kanskje ikke gir de Ăžnskede resultatene
Som en kjapp digresjon sĂ„ syns jeg det er gĂžy hvordan den tilpasser mĂ„ten eksemplene forklares pĂ„ basert pĂ„ den korte âprofilenâ jeg har skrivi om meg sjĂžl. At den pakker det inn til Ă„ vĂŠre relevant for en UX-designer.
Uansett! Basert pÄ de definisjonene der vil jeg si at en metafor er mer anvendelig i form av Ä lÊre noe nytt, mens en analogi fungerer bra nÄr du skal formidle mye med fÄ ord. AltsÄ fÞlelsene relatert til en situasjon.
Hvordan jeg selv har brukt metaforer for Ă„ lĂŠre meg noe nytt
Som et eksempel sĂ„ merka jeg at det var mye lettere Ă„ forstĂ„ det grunnleggende konseptet bak det tunge begrepet ânevroplastisitetâ da jeg fikk det servert via en metafor.
Om du ser for deg en sti i skogen sÄ har det blitt til en sti fordi det er mange som har gÄtt der fra fÞr. Derfor er det ogsÄ lett Ä gÄ der. Dersom du gÄr utenfor stien derimot sÄ kan du mÞte pÄ hÞyt grass, kratt og trÊr. PÄ sett og vis er det motstand fra naturens side som hindrer deg i Ä gÄ akkurat der du vil.
Om du vil lĂŠre deg Ă„ spille piano for fĂžrste gang i ditt liv f. eks sĂ„ vil det fĂžles ganske likt. Du mĂžter pĂ„ mye motstand fordi du har ikke gjort det fĂžr, og du veit ikke hva du skal gjĂžre, og fingra dine er heller ikke vant til Ă„ bevege seg pĂ„ den mĂ„ten. Ettersom du har gjĂžr det mange nok ganger derimot sĂ„ vil du gĂ„ opp en slags sti i hjernen din. For nĂ„r du gjentar en handling eller tanke sĂ„ blir forbindelsen mellom de nevronene sterkere, og det blir lettere for hjernen Ă„ aktivere de forbindelsene. Siden hjernen er âplastiskâ, som det kalles, sĂ„ vil det bli lettere for hver gang du gjĂžr det.
Og vipps! SÄ har du forstÄtt nevroplastisitet ved Ä bruke en metafor du allerede er kjent med. I alle fall bittelitt.
Avsluttende ord
Okei, sÄ hva er det som er verdt Ä ta med seg her.
- Mentale modeller formes ut fra erfaringer, samtaler, og innflytelser, og de er derfor i konstant endring
- De burde utfordres i ny og ne. Fordi selv om din mentale modell âbare er sĂ„nnâ sĂ„ er det fremdeles andre mĂ„ter Ă„ se verden pĂ„.
Det var bare mine tanker riktignok. Hva med deg? Hva tenker du pĂ„ nĂ„r du hĂžrer begrepet âmentale modellerâ? Hva er din definisjon av det? Og kan du komme pĂ„ et eksempel hvor din mentale modell ikke stemte overens med det du blei mĂžtt med?