Minimalisme er en form for menneskelig vedlikehold, tror nÄ jeg. I designverden sies det ofte at godt design er sÄ lite design som mulig. Ordene kommer fra Dieter Rams, som er en tysk industridesigner, og den tankegangen er like relevant for livet sjÊl. Han fortsetter sitatet med Ä si:

Less, but better, because it concentrates on the essential aspects, and the products are not burdened with non-essentials.

La vÄrs ta en kikk pÄ hvordan det overfÞres til livet sjÊl, og ikke bare produkter.

FĂŠrre, men bedre

Vi kan nok oversette den fĂžrste delen av sitatet til:

FÊrre (eller mindre), men bedre, fordi man snevrer inn fokuset pÄ de essensielle delene.

Ved Ä heller prioritere de aktivitetene, de folka, de Þyeblikkene i livet ditt som er viktigst for deg vil ogsÄ hver enkelt dag fÞles bedre. For du prioriterer det som virkelig betyr noe.

Det er veldig lett Ä si ja nÄr noen spÞr deg om noe. Om du vil bli med pÄ noe sosialt selv om du egentlig kunne trengt egentid, om du kan gjÞre noen en tjeneste selv om du egentlig har mange Êrend du skulle gjort sjÞl. Det er derimot vanskeligere Ä si nei. For da fÞles det ut som du tar et mer aktivt stÄsted. Du prioriterer noe du allerede har pÄ gang foran den nye muligheten som nÄ dukka opp. Her har forÞvrig Derek Sivers noen fine tanker, hvor han forklarer hvordan det Ä si nei ogsÄ kan skape plass for de Þyeblikka som virkelig engasjerer deg:

When you say no to most things, you leave room in your life to really throw yourself completely into that rare thing that makes you say “HELL YEAH!”

Det kan ogsĂ„ relateres til tinga vi har – klĂŠrne vi eier, de mĂ„nedlige abonnementene vi betaler for.

En unĂždvendig tyngde

Om vi ser tilbake pĂ„ det sitatet fra Dieter Rams sĂ„ nevnte han ogsĂ„ det her med «Not burdened with non-essentials». Det tolker jeg som at du bĂŠrer pĂ„ en unĂždvendig vekt. Du tynges ned av ting som ikke nĂždvendigvis vil gi deg sĂ„ mye. Sagt pĂ„ en mer dramatisk mĂ„te sĂ„ kan du fjerne byrden av uviktige eller unĂždvendige ting i livet ditt, ved Ă„ skrelle vekk det som ikke er essensielt. Den “byrden” kan ofte oppleves som uro i topplokket.

FĂžlelsen av kaos

NÄr du har fÞlelsen av at det er kaos i hodet hjelper det som regel Ä rydde rundt seg. For om du vil ha mer klarhet i tankene dine hjelper det ikke Ä ha klÊr liggende rundt omkring, et glass eller to som du ikke har satt inn i oppvaskmaskina, og et tÞrkestativ med klÊr som strengt talt var tÞrkt for tre dager siden. La vÄrs bare vÊre Êrlige pÄ det.

Men kanskje det ikke holder Ä bare rydde det bort, kanskje du bare eier for mange ting generelt? Eller at du har for mange forpliktelser i livet ditt. At det er helheten som blÄser seg opp, og gir mindre rom til de tinga som faktisk er viktige for deg.

Hva med digitale ting? Hvordan rydder vi der? For hvis du kan fĂ„ mer mentalt overskudd av Ă„ rydde rundt deg – og kanskje ogsĂ„ kvitte deg med noe av tingene du ikke har behov for – kan vi ikke gjĂžre det i vĂ„re digitale liv og?

Hvilke tilsvarende eksempler tenker du at vi har i de digitale livene vÄres?

Gjerne send meg en mail om du har noen gode eksempler, for den tanken her er fremdeles ganske fersk for min egen del, sÄ jeg vil gjerne hÞre hva du tenker og.

Eksempler pÄ digitalt kaos

SĂ„nn jeg ser det kan det vĂŠre:

  • En haug av filer som har vĂŠrt midlertidig lagra pĂ„ “skrivebordet” sĂ„pass lenge at du har lagd en egen mappe pĂ„ skrivebordet som heter Skrivebord
  • FĂžlelsen av Ă„ ikke ha kontroll pĂ„ hvilke tjenester du abonnerer pĂ„
    • Jeg veit det er flere enn meg der ute som har betalt flere mĂ„neder med et abonnement som du trodde du hadde kansellert for lenge sida
  • At du ikke veit hvordan du skal finne det du leiter etter (enten om det er bilder fra et familieselskap i 2012, eller den rapporten du skreiv pĂ„ jobb i forrige uke)

Hva som er essensielt

Hvordan fokuserer vi da pĂ„ “the essential aspects”, som Dieter Rams kaller det? Neimen veit jeg, men jeg har lyst til Ă„ illustrere det med en barnebok som heter “Den lille prinsen”, skrevet av Antoine de Saint-ExupĂ©ry, som seinere har blitt til en film som er helt fantastisk, spĂžr du meg.

Et av de underliggende temaene i filmen handler om hva som er essensielt i livet, og hva som ikke er det. Der legges det vekt pĂ„ at det som fyller livet med mening og glede er det som ikke nĂždvendigvis kan mĂ„les, som ikke synes, og som er vanskelig Ă„ beskrive. Som Ăžyeblikkene du har delt med folk du er glad i. Som den nostalgiske fĂžlelsen nĂ„r du ser pĂ„ f. eks en sekk du har hatt lenge, og tenker “Ah, den sekken brukte jeg pĂ„ den turen i 2017, da jeg og to venner gikk opp et fjell, og sĂ„ det og det pĂ„ veien dit”.

At det som er viktig er ogsÄ det som er usynlig, som ikke kan sees, men som du fÞler. NÄ fÞlte jeg meg veldig klok, men det skal sies at jeg sÄ og si siterer det som stÄr i boka nÄ, og som sies i filmen.

Som et eksempel sÄ kan en artikkel jeg har skrevet bety mye for meg, nettopp fordi jeg veit hvor mye tid jeg brukte pÄ Ä skrive den. PÄ Ä samle tankene, og konkretisere det til noe som gir halvveis mening.

For alle andre derimot sÄ settes den pÄ lik linje som alt annet, fordi du kjenner ikke til arbeidet rundt det. Og det er nettopp det som jeg anser som de egenskapene som ikke man mÄles, og som er vanskelig Ä beskrive. De fÞlelsene som er tilknytta til en person, et produkt, et minne, en tekst, en by. Det kan vÊre hva som helst.

NĂ„r vi bruker det – hva enn det er – som et filter for Ă„ vurdere hva som er essensielt i livene vĂ„re blir det ogsĂ„ lettere Ă„ vurdere hva som ikke er det.

Takknemlighet

Marie Kondo, som er kjent for Ă„ vĂŠre en slags rydde-og-organiserings-ekspert, snakker om Ă„ takke de tinga du kvitter deg med, at du takker dem for “deres tjeneste og betydning” i livet ditt. Selv om det hĂžres litt tullete ut sĂ„ er det en veldig fin tanke bak det. For pĂ„ den mĂ„ten blir du mer takknemlig over de tinga du eier. Du anerkjenner rollen de har spilt i livet ditt, ogsĂ„ lar du dem gĂ„. Kanskje fordi livssituasjonen din har endra seg, behovene har endra seg, eller hva du prioriterer har endra seg. Uansett hva som er grunnen sĂ„ lukker du ett kapittel for sĂ„ Ă„ kunne bla videre til et annet. Du kvitter deg med byrden av en unĂždvendig ting i livet ditt, for Ă„ skape rom for noe annet.

Avsluttende ord

I det siste har jeg tenkt mye pĂ„ hvordan jeg kan rydde opp i “elementer” i livet mitt som skaper uro i topplokket. Enten om det er Ă„ gi bort klĂŠr, si opp abonnementer, selge ting, avslutte gamle sideprosjekter osv. SĂ„ de tankene her er en mĂ„te for meg Ă„ gjĂžre det tydeligere hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. Men jeg vil gjerne hĂžre fra deg hva det betyr for din del. Hvilke endringer du ser for deg at det kan fĂžre til. Hva som kan skape mental uro (eller stillhet!), og hva du kan gjĂžre med det. Send meg en epost pĂ„ strombraaten@gmail.com.