Jeg pleier å se på etymologi som ords opprinnelse. At det er samlebegrepet for å se på et ord eller utrykk, og tenke “Hvor kommer egentlig det fra?”, og komme til bunns i det spørsmålet. Å forstå seg på historien til ett enkelt ord.

Jeg husker ikke hvordan jeg snubla over det fremmedordet til å starte med, men jeg har fått mye glede av det siden. Det er jo spennende å lære noe nytt, og med etymologi virker det som det er en slags løk av kunnskap, hvor du skreller tilbake lag for lag, ettersom du forstår historien bedre og bedre.

Eksempel

Ta dette sitatet fra Theodore Roosevelt som et eksempel:

“Do what you can, with what you’ve got, where you are”.

Altså, hvor fint er ikke det? Men er det Theodore Roosevelt sjæl som sa det? Nei, egentlig ikke.

I 1913 publiserte den tidligere presidenten boka “An Autobiography by Theodore Roosevelt”, som du faktisk kan lese ord for ord ved å trykke på linken, takket være the Gutenberg Project, som er en samling med gratis e-bøker.

Der skriver han:

There is a bit of homely philosophy, quoted by Squire Bill Widener, of Widener’s Valley, Virginia, which sums up one’s duty in life: “Do what you can, with what you’ve got, where you are.”

Sunn skepsis

Om jeg skal sitere folk som Einstein, Lincoln osv., som jeg ikke gjør så ofte, bare så det er sagt (for jeg er ikke han karen), blir jeg ofte skeptisk til om det faktisk er dem som har sagt det.

For når vi gjenforteller et godt sitat igjen og igjen, og årene går, så blir det vanskeligere å finne ut hva som egentlig blei sagt til å starte med.

En bilprodusent og en interiørdesigner for cruiseskip

Du har sikkert hørt dette sitatet fra Henry Ford:

“If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses”.

Ford er jo mannen, bak bilmerket Ford, som lagde “the first affordable automobile, which made car travel available to middle-class Americans” (kilde). I tillegg til at han var blant de første som brukte samlebånd-tilnærminga i masseproduksjon, som da gjorde produksjonen av biler utrolig mye mer effektivt. Og som førte til at de kunne produsere dem mye billigere enn andre.

Grunnen til at jeg sier det er for at du skal ha litt bakgrunn for sitatet vi skal dykke ned i nå. For sa han egentlig det om at folk ville bedt han om kjappere hester? Njaaa.

En nærmere kikk på et kjent sitat

Den tidligste bruken av det sitatet er faktisk i 1999, i “The Cruise Industry News Quarterly”. Selv om Henry ford døde i 1947.

Her er sitatet fra 1999, fra skotske John McNeece, som er kjent for å ha lagd interiørdesignet på mang et luksuriøst cruiseskip:

“There is a problem trying to figure out what people want by canvassing them. I mean, if Henry Ford canvassed people on whether or not he should build a motor car, they’d probably tell him what they really wanted was a faster horse.

Nå veit jeg ikke hvor mye vi skal stole på Quote Investigator-sida, men det blir spesielt interessant når han refererer til andre sitater fra Henry Ford. For da får du også lese lignende uttalelser, hvor holdninga hans definitivt er i samme bane som sitatet han har blitt så kjent for. Altså holdninga hans til å bruke hester som arbeidskraft i møte med teknologisk utvikling i den første halvdelen av 1900-tallet.

Faktisk så blei sitatet også brukt av oldebarnet til Henry Ford – William Clay “Bill” Ford jr. – i 2006, og mente at det stemte, men snakka han noen gang med oldefaren sin? Levde Henry Ford fremdeles da oldebarnet blei født? Det kan vi lett finne ut av, men det velger jeg å la være. For poenget er at det dukker alltid opp nye spørsmål for å komme til bunns av hvor ordene opprinnelig kom fra, og hvor troverdige kildene er.

Konklusjon

Men for å konkludere litt, så kan det virke som at Henry Ford aldri har sagt de nøyaktige ordene, men ut fra andre ting han har sagt så virker det ikke usannsynlig. Det er bare ikke dokumentert i så fall, såvidt jeg kan se.

Kan man bli for kildekritisk?

Ja, det kan man nok. Så derfor må vi finne ut en mellomting. Og for å finne ut hva som er godt nok vil det være best å gå tilbake til sitatet fra Theodore Roosevelt, nei, jeg mener Bill Widener, og se på de enkelte delene:

Gjør det du kan, med det du har, der du er.

Gjør det du kan

Det jeg kan gjøre er å bruke usaklig mye tid, kontakte historikere osv. Jeg kan gjøre så mangt.

Med det du har

Det jeg har er internett. Og med det har jeg også uendelig med muligheter.

Der du er

Kanskje vi kan se på situasjonen jeg er i, i stedet hvor jeg befinner meg geografisk. For situasjonen er at jeg ønsker å skrive en artikkel i løpet av halvannen time ca. Fra start til slutt. Og at det jeg publiserer skal være godt nok.

Det kan du sikkert si om all slags nyheter og, bare at du har 5 minutter i stedet for halvannen time, men uansett.

Konklusjon

For min del er det godt nok så lenge jeg sier noe sånt som at ”dette kan være noe upresist, men ut fra det jeg kunne finne så er det her tilfellet..“. At jeg er forsiktig med å omtale ting som om det var fakta, for i tilfelle med definisjonen av kvalitet f. eks, så kan det være flere måter å se det på, som jeg ikke tenker på i øyeblikket.

Det Roosevelt faktisk sa

Jeg tenkte jeg skulle avslutte med noe Roosevelt nevner i den samme biografien som nevnt tidligere, like før setningen han har blitt så mye mer kjent for:

And as for a life deliberately devoted to pleasure as an end—why, the greatest happiness is the happiness that comes as a by-product of striving to do what must be done, even though sorrow is met in the doing.

Det blir nok litt voldsomt å kalle gleden jeg får av å leite opp riktige kilder som ”the greatest happiness”, men jeg koser meg iallefall da. Selv om jeg blir fortvila over at det er så mange ting å vurdere underveis, men vi får vel se på det som “the sorrow” som jeg møter på “in the doing”, og det er greit nok for meg.


Takk til de av dere som sendte inn ønsker rundt Hva vil du at jeg skal skrive mer om. Denne artikkelen har vært et resultat av nettopp det.